Utgave 52

Kan prisendringer gi et klimavennlig kosthold?

Illustrasjon: iStock

Oppdatert: 29.01.2020

Publisert: 30.01.2020

Klimakur 2030 er rett rundt hjørnet. Klimakur er regjeringens utredning av tiltak og virkemidler som kan bidra til å kutte de norske klimagassutslippene frem mot 2030.

Som en del av dette ses det på hvordan de norske utslippene i ikke-kvotepliktig sektor (heriblant landbruk) kan kuttes med 50 prosent i løpet av de neste 10 årene.

Denne uken kom en utredning som ser nærmere hvordan endringer i pris kan påvirke hva vi spiser og eventuelt vri nordmenns kosthold til å bli mer i tråd med Helsedirektoratets kostholdsråd.

Sammenhengen mellom pris og forbruk

Etterspørselen etter mat er generelt lite følsom for prisendringer. Folk vil ha mat uansett. Det kan likevel være forskjell mellom forskjellige typer mat. Studier har vist kjøtt er mer følsomt for prisendringer enn melk, grønnsaker og korn.

Rødt kjøtt er det kjøttslaget som påvirkes mest, men både svin, kylling og fisk ligger nesten på et like høyt nivå. Det viser seg også at frukt og bær er like følsomt for prisendringer som rødt kjøtt.

Det er lite forskning som tyder på at det er sterk sammenheng mellom prisen på én matvare og etterspørselen etter en annen (såkalt krysspriselastisitet). I enkelte studier kan det faktisk se ut som at en økning i prisen av et kjøttslag heller fører til en nedgang i etterspørsel etter andre kjøttslag, enn et bytte.

Dette kan bety at forbrukerne er villig til å ofre noe annet for å opprettholde det forbruket de har i dag.

Foto: iStock

Mer effektivt å øke priser enn å senke priser

Norske studier av priselastisiteter peker i retning av at det vil være mer effektivt å øke prisen på uønsket konsum enn å redusere prisen på ønsket konsum. På grunn av dette, mener SØA at prisregulerende virkemidler, som merverdiavgift eller andre avgifter, kan være det det mest effektive for å vri konsumet av mat.

Det er gjort lite forskning på om prisfølsomheten varierer blant ulike deler av den norske befolkningen. Folk med høyere inntekt er for eksempel forventet å bry seg mindre om prisøkninger.

Dersom hensikten er å endre folks matinntak i retning kostholdsrådene og ikke generelt å unngå f. eks. rødt kjøtt, trengs det bedre innsikt i hvilke deler av befolkningen som spiser for mye av hva. Dersom pris skal benyttes som virkemiddel for å dytte folk mot å følge kostholdsrådene, må man også vite mer om hvordan de forskjellige gruppene av befolkningen reagerer på prisendringer.

Hvem betaler?

Norske studier viser at kostnadsøkninger i stor grad veltes på forbruker. Det forventes at ved en avgiftsøkning vil så mye som mellom to tredjedeler og hele kostnadsøkningen bli en kostnad for forbruker.

Større prisforskjeller mellom Norge og Sverige vil medføre økt grensehandel og smugling. Grensehandel representerer til dels store konsekvenser for norsk næringsliv i form av sysselsetting og verdiskaping, men også gjennom bortfall av inntekter til staten samt klimapåvirkningen som følger av (unødvendig) lang reisevei til butikk.

Tiltak som kan iverksettes for å unngå dette er for eksempel å fjerne kvoter eller å føre en strengere grensekontroll. Dette vil igjen medføre økte kostnader andre steder i regnskapet.

Les hele rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse her:
Effekter av prisregulerende virkemidler rettet mot mat

Tidligere utgaver