Utgave 41

Hvem betaler for Trumps handelskrig?

Oppdatert: 08.10.2019

Publisert: 23.08.2019

Fagsjef for samfunnsøkonomi i Norsk Landbrukssamvirke, Helene Lillekvelland, skriver ukentlig et nyhetsbrev om landbruk og økonomi. Les nyhetsbrevet på landbruk.no eller få brevet direkte tilsendt til innboksen din!

De siste par årene har USAs president yppet til handelskrig med flere av USAs viktige handelspartnere. For å forstå bedre hvem som egentlig betaler de nye tollsatsene, har CoBank sett nærmere på 11 eksportvarer fra landbruket for USA.

For å finne ut hvem straffetollen går mest ut over, har den amerikanske landbruksbanken CoBank sett på hvor mye handelen har endret seg i volum og verdi etter at det har blitt innført straffetoll mot USA.

Hvem som må ta kostnaden avhenger av hvem som har forhandlingsmakt. Det er mange ting som avgjøre hva som gir forhandlingsmakt. Det kan være alt fra etterspørsel, geografi, effektivitet i verdikjeder og markedsandeler, til makroøkonomiske faktorer som dollarkursen.

Amerikanske bønder betaler

Banken finner at det er amerikanske produsenter og ikke forbrukerne i importørlandet som må bære mesteparten av kostnadene ved handelskrigen.

Kun i to tilfeller faller en mindre andel av kostnadene på USA, som følge av geografiske fordeler eller dominans i markedet. Hele analysen kan leses på CoBanks hjemmesider, men her kommer fire eksempler:

Soyabønner til Kina

Soyabønner er en viktig handelsvare for USA. Det ble lagt en straffetoll på 25 prosent på soyabønner inn til Kina. I fjerde kvartal av 2018 falt eksporten fra USA til Kina med 98 prosent sammenlignet med fjerde kvartal i 2017. Kina valgte heller å importere fra Sør-Amerika. USA fant til en viss grad nye markeder for soyaen, hovedsakelig EU. Likevel var gikk den samlede verdien av eksporten ned med nesten 50 prosent.

Vin til Kina

Også vin ble ilagt en straffetoll på 25 prosent. Kina har importert mindre vin i det siste og totaltallene viser at importen av vin til Kina gikk ned 22 prosent i verdi. Importen fra USA gikk derimot ned med hele 57 prosent. USA mistet markedsandeler til Chile og Australia.

Svin til både Kina og Mexico

Svin er den mest eksporterte animalske proteinkilden fra USA. Omtrent 25 prosent av produksjonen eksporteres. Da Mexico innførte en straffetoll på 20 prosent på skinke, falt verdien av eksporten fra USA til Mexico med 31 prosent. Omtrent halvparten av alle skinkene produsert i USA går til Mexico. Tollen ble fjernet i mai i år og det er forventet at eksporten kommer opp igjen til normalen.

Kina la også en straffetoll på 50 prosent på svin fra USA. Verdien av handelen gikk ned omtrent like mye som handelen med Mexico (32 prosent), selv om tollen var mye høyere. Dette tilskrives at Kina har en sterkere etterspørsel etter svin enn det Mexico har.

CoBank forventer at svin kommer til å være den industrien som rammes hardest også i tiden fremover.

Ost til Mexico

Etterspørselen etter ost globalt har vært lyset i tunnelen for melkeprodusenter de siste fem årene. Etterspørselen i Mexico har vært spesielt stor. Mexico produserer ikke nok ost selv og har importert stadig mer fra USA.

Her ser man derfor at selv om USA ble ilagt en straffetoll på 25 prosent på ost, hadde volumet og verdien av det som ble eksportert likevel økt med 3 prosent i siste kvartal av 2018.I tillegg til den sterke etterspørselen har USA også hatt en geografisk fordel sammenlignet med sine konkurrenter.

Straffetollen er nå fjernet, og det er forventet en økning i eksporten fra USA til Mexico.

Skjev maktbalanse i handelen

Eksemplene illustrerer skjevheten i maktbalansen i handelen. Landbruksvarene som handles har i stor grad god lagringsevne og det er lett å finne erstatninger. Dette gir landene som kjøper de amerikanske varene et balletak på amerikanske bønder.

CoBank løfter frem at desto lenger straffetollen består, desto lenger tid har USAs konkurrenter til å ta USAs markedsandeler og svekke handelsrelasjonene til USA. Dette vil gi ytterligere press på de amerikanske bøndene.

Hilsen Helene

Tidligere utgaver