Utgave 42

Vareutvalget i norsk dagligvare

Oppdatert: 08.10.2019

Publisert: 06.09.2019

Fagsjef for samfunnsøkonomi i Norsk Landbrukssamvirke, Helene Lillekvelland, skriver ukentlig et nyhetsbrev om landbruk og økonomi. Les nyhetsbrevet på landbruk.no eller få brevet direkte tilsendt til innboksen din!

I sommer kom det en rapport fra SIFO som har utredet vareutvalget i norske dagligvarebutikker. Rapporten tar for seg hvordan utviklingen har vært fra 2014 til 2018 og ser ut til å kunne parkere en evig diskusjon i familien Lillekvelland.

Færre butikker i løpet av de siste årene

I 2018 hadde NorgesGruppen, COOP, Rema og Bunnpris til sammen 3854 butikker. Disse kjedene dekker 97 prosent av det norske dagligvaremarkedet. Antall butikker er nedadgående i alle regioner i Norge, bortsett fra Oslo, hvor det har vært en vekst på 5 butikker de siste 5 årene og Vestlandet, hvor det er uendret.

Alle regionene har mange butikker gitt kundegrunnlaget. Det er flest butikker per innbygger i Nord-Norge og Midt-Norge, mens det er flest innbyggere per butikk i Oslo. I snitt er det 1374 innbyggere per butikk i Norge.

Over halvparten av de norske butikkene er mellom 400 og 999 m2. 29 prosent er mellom 100 og 399 m2, 15 prosent er mellom 1000 og 2499 m2, kun 1 prosent er større enn 2500 m2 og knappe 3 prosent er under 100 m2.

Det er hovedsakelig blant de minste butikkene nedgangen har kommet.

Store regionale forskjeller

Vareutvalget henger sterkt sammen med innbyggertall. Butikkene i Nord-Norge, Midt-Norge og Vestlandet har betydelig mindre vareutvalg enn butikkene på Østlandet. Vareutvalget var dårligst i Nord-Norge, spesielt for ferskvarer og kjølevarer. Utvalget av godteri var derimot omtrent på samme nivå alle steder i landet.

En gjennomsnittsbutikk på Østre Østland har 3979 varelinjer i de 8 varekategoriene SIFO har undersøkt, mens en gjennomsnittsbutikk i Nord-Norge har 3280 varelinjer. Antall varelinjer har økt de siste årene.

Foto: iStock

Norge har dårligere utvalg enn Sverige og Nederland

Det er også gjort sammenligninger med Nederland og Sverige innen de forskjellige varekategoriene.

Her kommer Norge best ut i underkategoriene «frossen fisk» og «frossen pizza». I disse kategoriene har butikkene på 400-999 m2 større utvalg enn tilvarende svenske og nederlandske butikker. Dette er til tross for at utvalget av frossen mat er det dårligste blant hovedkategoriene i studiene for Norges del.

Ser vi kun på Sverige, scorer Norge best i hovedkategorien «drikkevare» og «fersk mat». For fersk mat har den norske gjennomsnittsbutikken 67,4 prosent av vareutvalget til de svenske butikkene. Ser vi på butikkene mellom 400 og 999 m2, har de norske butikkene et vareutvalg på 90,4 prosent av de svenske.

En tapt diskusjon for min del

Vareutvalg er et tema som kommer opp hver gang familien Lillekvelland er på ferie. Jeg hevder hardnakket at vareutvalget i Norge ikke er så ille og at man ser seg blind på varer og varianter man kjenner fra før. I tillegg tror jeg folk gjerne sammenligner Maximat med den lokale Jokeren, sånn for å sette det litt på spissen.

Min bedre halvdel hevder derimot at jeg tar feil. Det kan se ut som jeg må gi meg på det. Rapporten viser at vareutvalget i en norsk gjennomsnittsbutikk er på 60,9 prosent av en svensk butikk og 66 prosent av en nederlandsk butikk.

Ser vi på størrelseskategorien 400-999 m2, hvor Norge har halvparten av sine butikker, er vareutvalget like stort som i tilsvarende store nederlandske butikker og 83,5 prosent av det vi finner i tilsvarende store svenske butikker.

Vel, vel. Jeg får satse på at han ikke leste helt ned i dag.

Hilsen Helene

Tidligere utgaver