Utgave 43

Miljøavgift på rødt kjøtt og veitrafikk

Oppdatert: 08.10.2019

Publisert: 03.10.2019

Fagsjef for samfunnsøkonomi i Norsk Landbrukssamvirke, Helene Lillekvelland, skriver ukentlig et nyhetsbrev om landbruk og økonomi. Les nyhetsbrevet på landbruk.no eller få brevet direkte tilsendt til innboksen din!

Grønn skattekommisjon fikk i oppdrag å finne de mest kostnadseffektive tiltakene for å redusere klimagassutslipp i Norge. De foreslo blant annet både økt veiavgift i storbyene og avgift rødt kjøtt som effektive tiltak.

I etterkant av dette har forskere ved Menon Economics, NMBU og SSB gjennomført en nasjonal spørreundersøkelse om folks aksept for disse avgiftene. Politikerene er avhengig av støtte i befolkningen for å innføre slike tiltak.

I undersøkelsen ble respondentene informert om formålet med avgiftene før de ble bedt om å si om de støttet avgiften eller ikke.

Villig til å betale mer for biff enn bom

60 prosent av de spurte i undesøkelsen sier at de er imot at avgiftene innføres. Kun 25 prosent sier at de er for avgiftene, mens de øvrige er usikre. Det er liten forskjell mellom de to avgiftene på dette punktet.

Det viser seg likevel at folk er villige til å betale mer for kjøtt enn for bom. I snitt er de spurte villig til å betale 90 prosent av den anbefalte kjøttavgiften, mens de i gjennomsnitt kun er villig til å betale 25-35 prosent av den anbefalte bomavgiften.

Nesten villig til å betale anbefalt biffavgift

Respondentene ble spurt om hva de mente var et akseptabelt nivå for avgiften. For rødt kjøtt lå gjennomsnittet på 9,8-11,6 kr/kg (avhengig av hvilken verdi man ga «vet ikke»-svarene). Forskerne estimerte at en avgift på linje med det generelle avgiftsnivået for klimagassutslipp i Norge ville tilsi en klimaavgift på 12 kr/kg rødt kjøtt.

De fleste mente at avgiftsinntektene burde gå til å redusere avgifter på frukt og grønt eller til å støtte norsk landbruk. En del mente inntektene burde gå til miljøvennlige aktiviteter, mens bare 6 prosent mente at man burde redusere inntektsskatten. Øremerking hadde imidlertid lite å si for akseptabelt avgiftsnivå.

Urbane med høy utdanning mest positiv til kjøttavgift

Forskerne så også på hvem som var mest positive til avgiften. De fant at de med høy utdanning som hadde et lavt forbruk av kjøtt eller med en negativ holdning til forbruk av kjøtt var mest positive til avgift.

I tillegg hadde de som så på klima problemet som menneskeskapt og de som så på klimaproblemet som alvorlig en mer positiv holdning til avgift på rødt kjøtt.

Dersom de som hadde svart «vet ikke» på om de var positive eller negative ble tatt ut av utvalget, kunne de også se at unge mennesker og mennesker fra storbyene var mer positive til avgiften.

Byfolk også mer positiv til bompenger

Forskerne fant også at urbane menn som ikke stemmer Høyre eller FrP, ikke har dieselbil og som har en negativ holdning til bilkjøring, var de som hadde mest aksept for høyere avgifter på biltrafikk rundt de store byene.

At de som bor i byene også er mest positive til avgiftene, kan skyldes at det også er de som vil merke fordelene av mindre trafikk lokalt. Forskerne diskuterte også at debatten knyttet til avgiften i tiden før undersøkelsen, gjerne hadde omhandlet sosiale utslagseffekter. Dette kunne være en forklaring til hvorfor kvinner var mer negative, ettersom dette er temaer kvinner tradisjonelt oppgir å være mer engasjert i.

Effektive virkemidler kan bremses av politikk

Selv om klimaavgifter er ansett som effektive virkemidler for å redusere utslipp, er det ikke dermed sagt at de vil dukke opp som paddehatter.

Forskerne løfter frem at så lenge et flertall av befolkningen er skeptiske til disse miljøavgiftene, kan det være vanskelig å få politisk flertall for dem. Forskerne mener at vil være viktig å undersøke kostnadene og effektene av andre virkemidler som sørger for reelle utslippsreduksjoner til en ikke altfor høy kostnad.

Les mer om arbeidet på Menons hjemmesider.

Hilsen Helene

Tidligere utgaver