I WTO er det ingen lyspunkter

Publisert: 10.10.2019

De fleste medlemslandene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) forsøker febrilsk å hindre at organisasjonen smuldrer opp. Jeg er for tiden i WTO-hovedstaden Genève. Her er det lite optimisme å spore

Blir kommende ministermøte nok en fiasko?

Forrige gang landene møttes for å beslutte nye globale spilleregler for verdenshandelen, i Argentina i desember 2017, ble det ikke enighet om noe som helst. Det samme kan skje på ministermøtet som skal arrangeres i Kazakhstan i juni neste år.

Det er særlig ett halmstrå som mange har klamret seg til i oppkjøringsfasen til ministermøtet. Det har blitt jobbet intenst for å enes om nye regler som skal redusere ulovlig fiske og hindre overutnyttelse av sårbare fiskeressurser. Forhandlinger har pågått i flere år. Partene ser imidlertid ikke ut til å være mye nærmere en løsning nå enn de var i 2017.

Jordbrukshandelen er fortsatt akilleshælen

Det mest kontroversielle temaet er fortsatt handelen med jordbruksvarer. Nye regler for jordbruksstøtte og toll har stått på WTO-agendaen siden den såkalte Doha-runden startet i 2001. Etter hvert har toll-debatten blitt tonet noe ned. I mangel av WTO-framgang har landene heller satset på bilaterale (land til land) og regionale frihandelsavtaler for å bedre markedsadgangen (redusere toll og fjerne andre handelshindre).

Derfor er forhandlingene nå konsentrert om jordbruksstøtte. Mange land ønsker nye støtteregler. De fleste vil stramme inn på mulighetene til å bruke det som WTO har definert som handelsvridende støtte. Slike innstramminger kan ramme Norges jordbrukspolitikk. Utviklingslandene er primært ute etter å få ned i-landenes subsidieringen av landbruket, og øke mulighetene for å støtte sine egne bønder.

Ingenting tyder på noe gjennombrudd fram til ministermøtet neste sommer. USA gjentok på et forhandlingsmøte i september at de ikke er klare til å beslutte nye regler om jordbruksstøtte på møtet i Kazakstan. Isolert sett er dette positivt nytt for bønder og jordbruksindustrien i Norge. Men vi bør ikke føle oss trygge. Forbudet mot eksportstøtte, som ble vedtatt i 2015, kom overraskende på mange.

Lederen for jordbruksforhandlingene, John Deep Ford fra Guyana, har uttalt at det er lite trolig med noen form for avtale til sommeren hvis ikke jordbruk er en del av pakka.

WTO blir mer og mer bakpå

Verden har endret seg radikalt siden den gjeldende globale avtalen ble satt ut i livet i 1995. De fleste er enige om behovet for et nytt handelsregelverk som gjenspeile dagens globale utfordringer, teknologiske muligheter og handelsmønstre.

Framveksten i handel med tjenester, internasjonale investeringer og digital handel, endringene i økonomiske maktforhold, samt bærekraftutfordringene er lite reflektert i avtaleverket. Dette er tema som diskuteres her i Genève denne uka, under det årlige arrangementet Public Forum.

Jo mer medlemslandene sliter med å komme i inngrep med disse nye handelstemaene, desto mindre relevant blir WTO.

Konfliktene tårner seg opp

Det er få lyspunkter. Sentralt i WTO-systemet står tvisteløsningsmekanismen, som skal bidra til at WTO-reglene blir overholdt. Denne er i ferd med å bryte sammen på grunn av mangel på dommere i ankeutvalget, som i siste instans avgjør handelskonflikter. USA nekter fortsatt å godkjenne nye dommere i ankeutvalget. 11. desember vil det kun være en dommer igjen. Det kreves minimum tre dommere for å fatte vedtak.

Samtidig er det inflasjon i tvistesaker i kjølvannet av handelskonfliktene USA-Kina og USA-EU og som følge av at både Kina og USA gir blaffen i WTO-regler som ikke passer dem. Det er vanskelig å se for seg store gjennombrudd i WTO før USA og Kina blir venner, og det ser ut som om det er langt frem dit.

Situasjonen kan tyde på at USAs president Donald Trump ønsker å brenne ned huset, for deretter å bygge et nytt som er spesialtilpasset USA sine ønsker og behov.

Det er lite å glede seg over for de som ønsker globale forutsigbare rammebetingelser for den internasjonale handelen i årene som kommer.

Tidligere utgaver