EU varsler tøffere handelspolitikk

Oppdatert: 08.10.2019

Publisert: 02.10.2019

Geopolitiske strømninger, handelskonflikter og miljøutfordringer styrer EUs handelspolitiske prioriteringer de neste fem årene. EU skal redde WTO, bli tøffere mot Kina og USA, og utøve handelspolitikk for bærekraftig utvikling.

Ny WTO-avtale i 2022

Phil Hogan fra Irland, som nå er landbrukskommisær i EU, ble tirsdag godkjent av Europaparlamentet som ny sjef for handelspolitikk i Ursula von der Leyens nye Europakommisjon. I sin parlamentshøring sa Hogan at arbeidet med å reformere Verdens handelsorganisasjon (WTO) og redde det globale handelssamarbeidet har høyeste prioritet. EU har som ambisjon å lede arbeidet med å reformere WTO. Dette er i samsvar med oppdragsbrevet han har fått fra sin kommende sjef.

Planen er å initiere et bredt samarbeid høsten 2020 som skal munne ut i en ny omfattende WTO-avtale i 2022. Det er verdt å merke seg at EU ikke ser noen mulighet for starte en konstruktiv prosess før om tidligst et år.  Dette illustrerer hvor dype de handelspolitiske konfliktene, særlig mellom USA og Kina, er for tiden. Samtidig er måloppnåelse i 2022 i overkant optimistisk.

Sørge for at handelsavtaler håndheves

EU skal opprette en ny stilling på høyt nivå i Europakommisjonen med oppgave å overvåke hvorvidt andre land overholder sine handelspolitiske forpliktelser, og foreslå tiltak som kan sikre at handelsavtaler håndheves.

Europaparlamentet krever at denne funksjonen også skal bidra til at EUs handelspartnere håndhever bestemmelser knyttet til klima, miljø og arbeidsrettigheter i frihandelsavtalene. Dette har blitt ytterligere aktualisert med frihandelsavtalen mellom EU og Mercosur. Som følge av denne avtalen beskylder miljøorganisasjoner, fagmiljøer og jordbruksinteresser myndighetene i Brussel for å bidra til mer avskoging i Amazonas og økte globale utslipp av klimagasser.

Mer effektive våpen mot Kina og USA

EU vil også utvikle andre virkemidler for å motvirke og gjengjelde andre lands handelspolitiske tiltak som strider mot internasjonale spilleregler. De har særlig behov for å forsvare seg mot Kina sine aktiviteter knyttet til industrisubsidiering, tyveri av industrihemmeligheter og tvungen teknologioverføring.

Europakommisjonen skal dessuten iverksette et system for å kontrollere utenlandske investeringer i EU. Dette skal hindre at Kina eller andre land får kontroll med teknologier, infrastruktur og sensitiv informasjon av betydning for viktige samfunnsfunksjoner i Europa.

Europakommisjonen skal i tillegg utvikle verktøy som kan brukes til å gjengjelde handelspolitiske angrep fra USA, særlig økt toll på europeiske varer, samt forhindre at USA fullstendig lammer WTO sine funksjoner. Utfordringen blir å finne løsninger som ikke strider mot WTO-regelverket. Samtidig understreker Ursula von der Leyen at EU skal opprettholde et godt forhold til USA.

Klima og miljø

Von der Leyen har også gitt handelskommisær Hogan i oppgave å utvikle  en handelspolitikk som i større grad bidrar til å løse klimautfordringene og innfri FNs bærekraftmål. Blant annet skal Hogan i samarbeid med andre kommisærer utvikle og innføre en karbonavgift ved EUs yttergrense. Denne skal hindre karbonlekkasje, gjøre importerte varer med høyere utslipp av klimagasser dyrere, og bidra til å redusere global oppvarming.

I følge lederen for internasjonalt samarbeid i EUs landbruksdepartement, John Clarke, har Brussel som ambisjon å bruke framtidige frihandelsavtaler til å styrke miljøstandardene rundt omkring i verden.

Det blir spennende å følge EU på denne veien. Kombinasjonen av en tøffere handelspolitikk og høye ambisjoner for globale løsninger blir nok svært krevende. Vi får håpe politikerne i Brussel har mye tålmodighet.

Tidligere utgaver