Nyhetsbrev

Oppdatert: 23.10.2018

Publisert: 08.10.2018

Nyhetsbrev: Grønne ressurser #4: Klimarisiko i landbruket

Oppdatert: 23.10.2018

Publisert: 08.10.2018

Fagsjef for samfunnsøkonomi i Norsk Landbrukssamvirke, Helene Lillekvelland, skriver med jevne mellomrom et nyhetsbrev om landbruk og økonomi. Les nyhetsbrevet på landbruk.no eller få brevet direkte tilsendt til innboksen din!

Klima spiller utvilsomt en rolle norsk økonomi. Det er stor usikkerhet og risiko knyttet til været. Det har det alltid vært. Når klimaet er i endring, påvirker det også risikoen knyttet til det som er klimarelatert.

Hva er klimarisiko?

Klimarisiko er ikke bare knyttet til følgene av mer ekstremt vær. Både klimaendringene og tiltak for å motvirke klimaendringene påvirker risikoen for den økonomiske virksomheten i Norge.

Hva er egentlig risikoen ved å investere i fossil energi i dag? Den er trolig økende. Tiltak for å redusere CO2-utslipp kan være kostbare. Det bør man ha i tankene når man investerer i fossil sektor.

Klimarisiko i landbruket

Er det noe sommeren 2018 har minnet oss på, så er det at landbruket er svært påvirket av været. To våte sesonger ble etterfulgt av en knalltørr sesong. Det er uvanlig. Det har fått mange til å tenke.

Været er en strengt tatt en innsatsfaktor i matproduksjon. Desto mer uforutsigbart været blir, jo større risiko er det knyttet til produksjonen. Endringer i klimaet, endrer stort sett forutsigbarheten. Mindre forutsigbarhet kan være kostbart.

Les mer om klimaendringenes betydning for matproduksjonen:

Risikoen for en svekket global matsikkerhet øker

En fersk rapport fra NIBIO tar for seg klimarisiko i matproduksjonen. Rapporten viser til at klimaendringer kan svekke den globale matsikkerheten, noe som på sikt også kan ramme rike industriland.

Sviktende matproduksjon kan påvirke befolkningen både direkte og indirekte. Først og fremst får det konsekvenser for aktørene i verdikjeden for mat, men studier har vist at mangel på mat ofte er korrelert med sosial og politisk uro, militære kriser og migrasjon. Dermed kan svikt i matproduksjonen skape utfordringer for samfunnets stabilitet, både på nasjonalt og globalt nivå.

Eksempelet Katrina

Stormen Katrina som traff USAs østkyst i 2005 var den mest kostbare naturkatastrofen som har rammet USA og satte hele området ut av spill.

I tillegg til store ødeleggelser der orkanen herjet, påvirket det også økonomien lenger inne på kontinentet ettersom havner ble satt ut av spill og det ikke var mulig å transportere ut varer.

Enkelte forsikringsselskaper, som jo lever av risiko, har også sluttet å forsikre hus i New Orleans etter Katrina og året etter Katrina opplevde staten Louisiana en nedgang i befolkning på nesten 5 prosent. Det ble anslått at orkanen førte til en reduksjon i BNP på 0,5 prosent.

Sårbare transportårer

I en verden avhengig av handel er transportårene for verdenshandelen svært viktige. Om en av flaskehalsene i blir slått ut, kan det være kritisk.

Bildet illustrerer sårbare flaskehalser i transporten. Politiske og militære situasjoner kan sette viktige flaskehalser ut av spill. Mange av flaskehalsene ligger nært konfliktområder og er sårbare.

Flere av disse flaskehalsene kan også rammes av klimarelaterte kriser. Et høyere havnivå kan for eksempel ha stor påvirkning på enkelte havneområder.

Ekstremsituasjoner skjer oftere

Tørken som rammet store deler av Norge i år er et eksempel på et klimasjokk, en ekstrem værsituasjon som er tidsbegrenset. Det samme gjelder flom og storm.

Vi ser at forekomsten av klimasjokk er økende. Ting som før skjedde hvert 100. år, skjer nå hvert 30. år. Dette har uten tvil økt den økonomiske risikoen for mange allerede. Når ekstremhendelser inntreffer oftere, øker det også sannsynligheten for at de inntreffer samtidig.

Hva bør Norge gjøre?

Vi kan ikke anta at tørkesommer er den nye normalen eller at en orkan som Katrina skal treffe Norge. Sjansen for at Norge vil bli preget av klimaendringer på andre måter er likevel stor.

Dersom vi ikke når målene om utslippsreduksjon globalt er det viktig å tilpasse matproduksjonen til et klima som er i endring. Norges økende avhengighet av handel med mat tilsier også at er det viktig å ha gode systemer for å overvåke den globale matproduksjonen og handel med mat.

Global Food Security Programmes anbefalinger for alle land:

  • Etablere bedre risikoforståelse
  • Undersøke mulighetene for bedre koordinering av risikohåndtering på tvers av land
  • Forbedre de internasjonale matvaremarkeder
  • Styrke nasjonenes evne til å håndtere sjokk i markedene
  • Tilpasse jordbruket til et klima i endring

Vi bør ikke ta for store sjanser med maten vår.

– Helene

Få med deg det siste innen landbruk og økonomi

Få siste nytt om landbruk og økonomi på e-post!