Samvirke

Oppdatert: 21.10.2016

Publisert: 20.10.2016

Avl er samarbeid i praksis

9300 norske storfebønder står bak verdens beste ku

Oppdatert: 21.10.2016

Publisert: 20.10.2016

Hvorfor er det sånn at Norge har en av verdens mest bærekraftige landbruk? Vi bruker minst antibiotika i Europa, vi forer ikke dyrene våre med veksthormoner, og vi er best i verden på dyrevelferd.

I Norge eier bøndene selv bedriftene som foredler deres råvarer. Det gjør samvirke til et særtrekk ved norsk landbruk. Rundt 40 000 bønder eier i fellesskap de ledende bedriftene i matindustrien.

I forbindelse med FNs internasjonale samvirkeår, sa generalsekretær Ban Ki Moon at samvirker lager en mer bærekraftig verden. Derfor er det kanskje ikke så rart at Norge har et av verdens mest bærekraftige landbruk.

Hva er egentlig et samvirke?

Det som skiller samvirke fra andre økonomiske organisasjonsformer er at de som samhandler eller drar nytte av virksomheten, også skal eie og lede den. Dette er et viktig prinsipp fordi man sikrer at overskuddet fra virksomheten ikke skal havne i andre hender enn de som virksomheten er til for.

De mest kjente samvirkene i Norge er virksomheter der forbrukere har gått sammen for å organisere felles innkjøp av varer. Butikkjeden Coop og Felleskjøpet er eksempler på slike samvirker.

Mange nordmenn er deleiere av samvirkebedrifter, kanskje til og med uten å vite om det. Norsk landbrukssamvirkes assisterende direktør Eugen Tømte trekker fram butikkjeden Coop som et eksempel.

– Er du medlem i Coop har du betalt et andeltilskudd på 300 kroner, og til gjengjeld har du rett til medlemsbestemmelse og kan stille til valg. Det er medlemmene som styrer Coop, og det er ikke mulig å kjøpe seg mer makt i samvirket, sier Tømte.

Det er medlemmene i samvirket som bestemmer hva samvirket skal foreta seg.

– Styringen i samvirke er demokratisk organisert, slik at alle som er medlemmer skal kunne ha et ord med i laget. I større samvirker velger medlemmene noen til å representere seg, sier Tømte.

For å være et samvirke må man oppfylle tre prinsipper:

  • Virksomheten må være eid av medlemmene
  • Medlemmene må styre virksomheten
  • Virksomheten må ha som mål å levere brukernytte til eierne sine

 

Les mer: Hva er egentlig et landbrukssamvirke?

Bærekraftig avl

Ordet bærekraft ble første gang brukt i Norge i Brundtlandrapporten i 1987.

Bærekraftig utvikling ble definert som «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon, uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov».

Norske storfebønder har eid sin egen avlsorganisasjon, GENO, siden 1935. Det er dermed bøndene selv som har satt avlsmålene for verdens mest bærekraftige ku, Norsk Rødt Fe (NRF).

Les mer: Verdens beste ku er norsk

I mange land er kyr avlet frem for å produsere mest mulig melk. Verdens mest utbredt stoferase, Holstein, kan produsere opptil 2000 liter mer melk i året enn Norsk Rødt Fe. Problemet med å avle kun på melkeegenskaper er Holstein sliter med fruktbarheten, og har reduserte muligheter til å produsere nye generasjoner.

– Et smalt fokus på kun høy melkeproduksjon, fører til problemer med helse og fruktbarheten til kua. Gener som gir høy melkeproduksjon har en tendens til å virke negativt på fruktbarheten. Når fruktbarheten går ned blir det vanskelig å få kalv i kua, sier styreleder i GENO, Jan Ole Mellby.

Han forteller at fruktbarhet har vært prioritert mye høyere i det norske avlsarbeidet.

– Allerede i 1971 blir den første GENO-oksen testet for datterfruktbarhet og melkeegenskapene blir senket til fordel for fruktbarhet. I dag vektes fruktbarhet med 18 prosent i GENOs avlsmål, sier Mellby.

Friske dyr trenger ikke antibiotika

I mange land brukes det mye antibiotika i matproduksjonen. Konsekvensen av vidstrakt antibiotikabruk er at stadig flere bakterier blir resistente. Vi har med andre ord ingen kur for nye varianter av vanlige sykdommer. I 2050 kan 10 millioner mennesker dø årlig av antibiotikaresistente bakterier.

Vår måte å produsere mat på er langt mer bærekraftig. I følge EU er det ingen som bruker så lite antibiotika i matproduksjonen som i Norge. Relativt små besetninger, sterkt fokus dyrevelferd og friske dyr bidrar til lavt forbruk av antibiotika i norske fjøs.

 

Oversikt over kjøp av antibiotika for husdyr

I en rapport fra European Medicines Agency kommer det fram at av de 26 undersøkte landene var antibiotikabruken til husdyr lavere enn til mennesker i 15 land, likt som til mennesker i 3 land, og høyere enn til mennesker i 8 land.

Siden 1975 har alle norske kalver over hele landet fått tildelt hvert sitt helsekort. Helsekortet for storfe har vært en enorm styrke for det norske avlsarbeidet.

– Gjennom det norske husdyrkortet til hver ku samles informasjon om hver eneste veterinærbehandling. Alle sykdommer, behandlinger og medisiner blir registrert. Dette er helt unikt i verden, sier Mellby.

Helse har vært et offisielt avlsmål for Norsk Rødt Fe siden 1978.

– Forebygging av sykdommer er viktig for dyrevelferden. Det reduserer kostnaden for bonden og fører til mindre bruk av antibiotika og andre medisiner. Ikke minst gir god helse dyrene et bedre liv, sier Mellby.

I dag er helse 26 prosent av NRFs avlsmål.

Les mer: Det er ingen «quick fix» til et bærekraftig samfunn

I avlen for Norsk Rødt Fe benytter Geno informasjon fra 96 forskjellige delegenskaper for å oppnå avlsmålet om ei produktiv, frisk og fruktbar ku.

Godt avlsarbeid krever godt samarbeid

GENOs internasjonale konkurrenter hadde liten tro på arbeidet med avl på fruktbarhet og helse på 1970-tallet. Årsaken til dette er at både fruktbarhet og helseegenskaper er egenskaper som det er vanskelige å avle på. Slikt avlsarbeid krever enorme mengder data.

– Arvegradene er lave fordi vi bare kan observere om kyr er syke eller friske, og både gener og miljø kan påvirke om sykdom bryter ut. Helsekortene var derfor en viktig forutsetning for at vi kunne avle på mål om både fruktbarhet og helse, sier Mellby.

Mellby tror samvirke er en viktig faktor bak suksessen med datainnsamlingen.

– En felles database for innsending av data for videre systematisering, forbedringer og implementeringer ligger i samvirkeforståelsen. Det handler om at alle medlemmer har bidratt og gitt medlemsnytte, sier styrelederen.

Les mer: Hvorfor organiserer bøndene seg i samvirker? 

Over 9000 bønder står bak verdens beste ku. - Fordi verdien kommer på fjøsgulvet før den kommer i lommeboka, sier styreleder i GENO, Jan Ole Mellby.

 Det tar 100 år å avle frem verdens beste ku

Først etter nesten 100 år med systematisk avlsarbeid er Norsk Rødt Fe blitt en stor salgsukssess for GENO. NRF har flere år på rad vært verdens mest solgte røde storferaser. I 2015 hadde GENO SA en samlet omsetning på 350 millioner kroner. Omsetningen fra eksport vil trolig øke etter den nye distribusjonsavtalen som er inngått med verdens ledende selskap innen storfegenetikk

– Genetisk fremgang for helse, fruktbarhet og produksjon i Norsk Rødt Fe har skjedd i samme periode som fruktbarheten har gått drastisk ned for andre raser. Et bredt og balansert avlsmål gir oss en mer bærekraftig ku, sier Mellby.

Helt siden GENO ble stiftet har norske bønder tenkt annerledes enn sine utenlandske kollegaer.

– Siden 1935 har vi avlet frem dyr med god produksjon på både kjøtt og melk, sier Mellby

Effektive melkekyr som også produserer bra på kjøttsiden er unntaket på verdensmarkedet. Limousin og Aberdeen Angus er først og fremst kjent for biffen, ikke melken. Norsk Rødt Fe har spesialisert seg på å produsere begge deler og har dermed blitt en svært klimaeffektiv ku.

– Produksjon av rødt kjøtt og melk på samme dyr er klimasmart på alle måter, sier Mellby.

I 2009 beskrev FNs mat- og landbruksorganisasjon NRF-kua som et godt eksempel på moderne, god og bærekraftig avl.

– Norsk Rødt Fe er ikke verdens mest solgte ku fordi den produserer mest melk eller mest kjøtt. Norsk Rødt Fe er verdens beste ku fordi den er frisk, fruktbar, har sterke bein og gode jur i tillegg til å melke bra og produsere kjøtt, sier Mellby.

– NRF er verdens beste ku fordi den er bærekraftig.