Samvirke

Publisert: 20.05.2019

Matsvinn

Å redusere matsvinn er en «no brainer» for landbrukssamvirkene

Publisert: 20.05.2019

Mat som går på dynga koster 22 milliarder kroner i året og står for to prosent av Norges klimagassutslipp. Den samvirkeeide matindustrien har tatt grep, og kan vise til flere effektive tiltak mot mindre matsvinn.

Tall fra Østfoldforskning viser at vi i Norge kaster mat tilsvarende 73 kg per innbygger hvert eneste år. Selv om over halvparten av matsvinnet skjer hjemme hos forbrukeren, går også mye tapt på industrileddet.

Nå har flere av samvirkebedriftene i matindustrien har stilt seg bak en felles bransjeavtale om reduksjon av matsvinn.

– For TINE er det viktig å bidra fordi matsvinn er både etisk og økonomisk uforsvarlig. Det er en «no brainer», men jeg synes det bør prioriteres enda høyere, både internt og i hele bransjen, sier Julien Kerob, direktør for operativ vareforsyning i TINE Logistikk.

Hør podcast med Julien Kerob og Arve Gladheim:

TINE skal halvere matsvinnet innen 2030

Gjennom bransjeavtalen har TINE forpliktet seg til å redusere svinnet med 50 prosent innen 2030. Og meierisamvirket er godt på vei.

– Vi ligger veldig bra an. I fjor reduserte vi svinnet med 23 prosent i forhold til året før, noe som tilsvarer 1 millioner produktet som ble reddet. Hittil i år har vi kuttet ytterligere 12 prosent, sier Kerob, som har ledet arbeidet med et av TINEs fremste tiltak mot matsvinn de siste årene, prosjektet «Ferskere melk».

Ferskere melk har gitt forbrukeren 3-4 dager mer holdbarhet på melka

Målet med «Ferskere melk» er å få melka raskere til butikkhyllen slik at forbrukeren kan få flere dager før «best før»-datoen nås.

– I korte trekk har vi måtte forbedre presisjonen på alle ledd i verdikjeden for å få det til. Prosjektet er vellykket, og har i løpet av 3 år gitt forbrukeren 3-4 dager mer holdbarhet på melka, forklarer Kerob.

Målinger viser at butikkene har kastet nesten 30 prosent mindre melk på grunn av utløpsdato i denne perioden. For TINE er resultatet 70 prosent mindre kastet melk.

Gjennom forbedret presisjon på alle ledd i verdikjeden har TINE lyktes i å gi forbrukerne 3-4 dager mer holdbarhet på melka. Foto: TINE/Bo Mathisen

«Ostestøv» blir til pizzatopping med ny teknologi

I tillegg til å ta nye metoder i bruk har TINE gjort store investeringer for å minske matsvinnet på fabrikkene.

Anlegget i Verdal tatt i bruk ny teknologi til å foredle restproduktet myse. Mysen har tradisjonelt gått til dyrefôr, men kan nå brukes til proteinpulver og andre høyverdige produkter.

På TINEs anlegg på Tretten bidrar ny smelteteknologi til at man kan produsere pizzatopping og burgerost av over 100 tonn «ostestøv» som samler seg i ystekarene etter osteproduksjonen.

Nortura reduserte svinnet med 300 000 kg i 2018

Også Nortura har tatt grep for å bidra til mindre matsvinn, og jobber langs hele verdikjeden fra gård til forbruker. I 2018 reduserte de svinnet med hele 300 000 kg.

– For Nortura ser vi det både som en plikt og som sunt bondevett å ta vare på de verdier vi har skapt, og sørge for at så mye som mulig som kan bli mat faktisk blir til mat. Og ikke minst at maten faktisk blir spist, sier Tarjei Bjørnhaug, prosess- og analysesjef i Nortura.

Det er spesielt ute på fabrikkene Nortura har tatt tak i 2018, med en markant reduksjon i produksjonssvinnet.

Et annet fokusområde har vært forutsigbarhet i verdikjeden.

– Vi har en prognosebasert produksjon. Ved å fokusere på økt samarbeid og forutsigbarhet i verdikjeden, har vi oppnådd mindre utgått liggetid på våre ekspedisjoner. Det vil si at vi i enda større grad produserer rett vare til rett tid på rett sted, sier Bjørnhaug.

Nortura reduserte matsvinnet med 300 000 kg i 2018, blant annet gjennom å fokusere på økt samarbeid og forutsigbarhet i verdikjeden. Foto: Nortura/Øivind Haug

Produksjonsplanlegging er et viktig tiltak mot matsvinn

En annen samvirkebedrift som har forpliktet seg til halvert matsvinn gjennom bransjeavtalen er Gartnerhallen.

Organisasjonssjef Arve Gladheim trekker fram produksjonsplanlegging som deres viktigste tiltak i arbeidet, med et omfattende analysearbeid i forkant av hver sesong på hva som skal produseres, hvor i landet og menge varer for hver uke.

– Samtidig er vi på detaljnivå for å justere basert på markedssituasjon, kvalitet, volum, lagerstatus og utfordringer gjennom året. Slik kan vi oppnå et balansert og bærekraftig marked av poteter, grønnsaker, frukt og bær, med god produsentøkonomi og effektiv ressursutnyttelse, sier Gladheim.

Grofondet og Teknoforum gir økt kvalitet og redusert svinn

Gartnerhallen legger også ned mye ressurser i forskning og produktutvikling som skaper verdier fra jord til bord, og reduserer matsvinnet.

Gjennom plattformen Grofondet finansierer de sammen med BAMA og NorgesGruppen prosjekter som skal bidra til økt kvalitet, og dermed redusert svinn, i grøntsektoren. Gjennom Gartnerhallens Teknoforum skal bruk av bærekraftig teknologi bidra til økt konkurransekraft og gevinst.

Gartnerhallen jobber for god produksjonsplanlegging som bidrar til mindre matsvinn i grøntsektoren. Foto: Julie Lunde Lillesæter

Det som er solgt som mat skal bli brukt som mat

Gladheim i Gartnerhallen er glad for oppmerksomheten om matsvinn har økt de siste årene.

– Våre produsenter ønsker at mest mulig av det som produseres blir solgt som mat, og brukt som mat, avslutter organisasjonssjefen.

Meld deg på nyhetsbrev!

Få artikler fra landbruk.no direkte i innboksen din