Samvirke

Oppdatert: 12.12.2017

Publisert: 25.05.2017

Biff produsert på norsk gress er bærekraftig

Kua er fantastisk fordi den lager kjøtt og melk av råstoff som vi mennesker ikke kan spise, nemlig gress. Ammekua kan spille en nøkkelrolle i bedre utnyttelse av norske arealer, mener Ola Hedstein i Norsk Landbrukssamvirke. Foto: Øyvind Heen

Oppdatert: 12.12.2017

Publisert: 25.05.2017

I Norge produserer vi storfekjøtt med under halvparten av klimagassutslippene som andre land har. Likevel importerer vi 21% av det storfekjøttet vi spiser fra områder som har høyere utslipp og bruker mer antibiotika enn oss.

– Markedskreftene motvirker dessverre fortsatt en bærekraftig utvikling. Det burde ikke lønne seg å misbruke antibiotika og belaste klimaet, men det gjør det i dag, sier administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, Ola Hedstein.

Det er en rapport utgitt av FNs organisasjon for ernæring og landbruk som har sett på utslippene ved storfekjøttproduksjon. Forsker ved institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap på NMBU, Laila Aass forklarer hvordan det hele henger sammen.

– Storfekjøttproduksjonen vår er mer klimavennlig fordi vi har avlet for bedre dyremateriale i mange år samtidig som norske bønder er flinke. God genetikk og godt stell gjør at dyrene holder seg friske og vokser raskere. Klimagassutslippene minsker når effektiviteten i produksjonen øker, og vi har veldig effektive produksjonssystem, forklarer Aass.

Les mer: Norske bønder lager bærekraftig biff i samvirke

Produksjon basert på gress heller enn kraftfôr

Ammekuproduksjon er en grovfôrbasert produksjon, noe som betyr at dyrene i all hovedsak spiser norsk, friskt gress. Den spesialiserte ammekua i Norge utmerker seg på beitebruk, utmarksutnyttelse og lavt kraftfôrbruk.

– I et prosjekt finansiert av forskningsfondet for jordbruk og matindustri, samt flere samvirkeorganisasjoner, herunder TYR, har vi sett på en gruppe produsenter vi mener er representative for næringa. Disse bruker i snitt 5% kraftfôr i løpet av en syklus for mordyr og kalv, det vil si fram til kalv er avvent mor. Fra avvenning til slakt er nok bruken for spesialiserte ammekuprodusenter ganske lik som den for kombikyr, sier Aass.

Matproduksjon i Norge må ta utgangspunkt i naturressursene våre

I Norge brukes 60 % av de dyrkede arealene til gressvekster. Det er de gressbaserte produksjonene som best kan utnytte norske arealressurser. I en framtid hvor klimaendringene og befolkningsvekst setter matforsyning under press, er det opplagt at mat produsert på ressurser mennesker selv ikke kan spise er en smart løsning.

– Norge bør produsere så mye poteter, grønnsaker og matkorn som mulig, men du skal være lite bereist for å ikke skjønne at Norge likevel vil forbli et gressland. Kuas fire mager er ikke årsaken til verdens klimaproblemer, sier Hedstein.

Norsk storfeproduksjon er god ressursutnyttelse

Ammekua kan spille en nøkkelrolle i bedre utnyttelse av norske arealer. Den kan slippes på beite, behøver lite tilsyn og vokser godt på norsk gress. Det kommer godt med i et land med store beitearealer.

– Vi har 14 ganger mer beiteareal enn dyrket mark. Bare halvparten av dette brukes i dag. I andre land kan de produsere protein på soya, men det kan vi ikke her i Norge. Vi må produsere protein på gress, avslutter Aass.