Samvirke

Oppdatert: 04.05.2018

Publisert: 03.05.2018

Samvirke og lokalmat

Bak enhver Kraftkar står tusen Norvegia

Oppdatert: 04.05.2018

Publisert: 03.05.2018

Mange lokalmatprodusenter leverer mer melk til TINE enn de yster selv. Uten samvirkene vil lokalmatproduksjon være vanskelig.

Saghaug gård på Tingvoll er mest kjent for å stå bak verdens beste ost, Kraftkar. Samtidig er gården storleverandør av melk til TINE.

Bonden på Saghaug, Kristin Waagen, tror ikke det ville vært mulig å lage Kraftkar uten Tine.

– Å være bonde er langsiktig arbeid, det er ikke gjort i en håndvending å snu seg rundt og legge om produksjonen. Samvirket er derfor for meg en økonomisk trygghet, samtidig som det gir meg en fellesskapsfølelse, sier Waagen.

Vant gullmedalje i Oste-VM

I 2006 drømte Waagen og familien om å produsere 10 tonn ost i året. Nå produserer de 20 tonn og er i ferd med å vokse seg ut av ysteriet.

Det som startet som et tiltak for å skape flere arbeidsplasser på Tingvoll har blitt en suksesshistorie og en kjent merkevare.

I 2016 vant én av de fire ostene de produserer, Kraftkar, gullmedalje under Oste-VM.

Osten Kraftkar vant gullmedalje under Oste-VM i 2016. Foto: Alexander Hagstadius

Mest melk går til Tine

I dag går rundt 300 tonn av familiegårdens melkeproduksjon til TINE, mens 210 tonn blir Tingvollost.

Den melka som ikke brukes i egen ysting blir hentet av TINE. Det er en stor trygghet.

– Om vi måtte yste av all melka selv hadde vi ystet i ett sett – også på julaften. Da hadde vi sannsynligvis ikke drevet gårdsysteri, forteller Waagen.

Les mer: Kraftkar og Jarlsberg blir laget av den samme gode melka

Vellykket kombinasjon av volum- og nisjeproduksjon

Også melkebøndene på Avdem Gardsysteri på Lesja er fornøyd med kombinasjonen volumprodusent og nisjeprodusent.

På Avdem lager de meieriprodukter som ost, smør, rømme, yoghurt og gubb.

– Her på garden har vi alltid vært medlem i meierisamvirket, og vi setter stor pris på at vi også i dag kan levere til TINE, selv om vi foredler ved eget gardsysteri, sier Åse Haugstad.

Den melka som ikke brukes i egen ysting hos lokalmatprodusentene blir hentet av TINE. Foto: TINE/Bo Mathisen

Samvirke gir fleksibilitet i lokalmatproduksjon

I dag leverer gården cirka 50 prosent av melka til TINE, mens resten går til gardsysteriet.

– For oss innebærer det stor grad av fleksibilitet i produksjonen. Som TINE-medlem har vi tilgang til et godt utvikla prøvetakingssystem og et dyktig veiledningsapparat som bidrar til at vi kan drive godt husdyrhold og jordbruk – slik at kvaliteten i alle ledd blir sikra, sier hun.

TINE er en viktig medspiller og samarbeidspartner

I 2014 åpnet TINE sitt distribusjonssystem slik at lokalmatprodusenter kan «haike» med melkebilene til butikker og restauranter over hele landet.

Gjennom denne distribusjonen kan nisjeprodusentene nå langt utenfor sitt lokale marked.

– Det er flott at TINE har åpna opp sitt distribusjonssystem slik at vi småprodusenter av matspesialiteter kan få sendt varene våre nær sagt over hele landet. At vi har en allianse her, kan være verdifullt for begge parter, sier Haugstad.

Waagen er enig og mener det er en vinn-vinn-situasjon.

– Den eneste måten å klare å stå utenfor grossistledd og kjedeavtaler, var samvirke. Det at TINE fortsatt har egendistribusjon er veldig viktig for oss. For TINE sin del bidrar vi til å fylle biler. Det er vinn-vinn!, sier hun.

Meld deg på nyhetsbrev!

Få artikler fra landbruk.no direkte i innboksen din

Nisjeprodusentene bidrar til mangfoldet forbrukerne ønsker

Styreleder i TINE, Trond Reierstad, synes det er fint at TINE-bønder satser på nisjeproduksjon tillegg til å levere melk til samvirket.

Styrelederen mener det bidrar til bedre utnyttelse av det totale volumet av norsk melk og styrker mangfoldet i butikkhyllene.

– Norske forbrukere ønsker mangfold og valgmuligheter. Det kan nisjeprodusentene være med på å bidra til, sier han.

Norsk ost både til hverdag og fest

Reierstad mener at nisjeprodusentene ikke er en konkurrent til TINEs volumoster.

– Norvegia og Jarlsberg er hverdagsost, mens nisjeostene passer bedre til spesielle anledninger. Det betyr at folk kan velge norsk ost både til hverdag og fest, sier han.

Åse Haugstad fra Advem er enig med styrelederen.

– Det er ikke primært TINEs produkter som er vår konkurrent i butikkhyllene, det er derimot importostene. Et stort utvalg av norsk ost, kan bidra til å demme opp for importen av utenlandske oster, sier Haugstad.

Kristin Waagen fra Tingvollost er glad for å bruke TINE sitt distribusjonssystem. Foto: Tommy Rustad

Sterk konkurranse fra import

Importen av meieriprodukter har økt jevnt og trutt i mange år.

– Konkurransen er tøff fra importerte spesialoster produsert i land med mye lavere produksjonskostnader enn det vi har i Norge, sier Reierstad.

I 2017 importerte vi hele 14 444 tonn ost til Norge, hovedsakelig fra EU. Nesten to tredjedeler er innført uten toll.

– Skal nisjeprodusentene lykkes i konkurransen mot importen er vi avhengige i at markedsordningene består, sier styrelederen.

Les mer: Importen av spesialoster truer norsk lokalmat

Styrker norsk landbruk som helhet

Etterspørselen etter lokalmat øker. Nisjeprodusentene både på Tingvoll og Avdem er positive for fremtiden.

– Jeg tror at det å ha en sterk nisjeproduksjon er med på å styrke norsk landbruk som helhet. Det gjør det lettere å ha et aktivt landbruk i hele landet og det bidrar til forbrukerens forståelse for hvor norsk mat kommer fra, sier Waagan.