Derfor importerer vi soya

Felleskjøpet har som mål å bruke så mye norske råvarer i kraftfôret som mulig. Samtidig er import av proteinkilder helt nødvendig for å ha et effektivt og konkurransedyktig landbruk.

– Da er bærekraftig dyrket soya det beste alternativet i kombinasjon med norsk korn og godt gras, sier direktør for Felleskjøpet Fôrutvikling, Knut Røflo.

Les mer: Hva er egentlig kraftfôr?

Proteinunderskudd er ikke et norsk fenomen

EU, Norge og mange land i Asia har underskudd av protein. Det betyr at vi må velge mellom å importere proteinrike landbruksprodukter som egg, melk og kjøtt eller proteinrike fôrråvarer til egen produksjon av husdyrprodukter.

I Norge har vi valgt det siste. Vi importerer vegetabilske proteinråvarer fra våre nordiske naboland, Baltikum, Canada, Brasil, og USA.

– Selv om vi utnytter alle tilgjengelige grasressurser i Norge må vi uansett importere mat og råstoff til kraftfôr. Uten tilgang til importerte fôrråvarer ville husdyrproduksjonen bli dramatisk redusert både i omfang og kvalitet, sier direktøren.

Soyamel i kraftfôret øker andelen norsk korn

I 2017 var 60 prosent av fôrråvarene i kraftfôret til norske dyr produsert i Norge. Det betyr at vi må importere nesten halvparten av fôrråvarene i kraftfôret. Årsaken er at vi har en begrenset evne til å dyrke alle fôrråvarene selv i Norge.

– Av importen er omtrent to tredjedeler proteinråvarer som soya, raps og maisgluten. Omtrent en tredjedel er karbohydratråvarer som betepulp (rosesnitter), melasse og mais, sier han.

Disse råvarene har egenskaper som det norske kornet mangler og har dermed stor betydning for at verdien av norsk korn og gras utnyttes best mulig.

– Soya passer ypperlig med det norske fôrkornet. Vi kan betrakte soyamel som et «proteinkonsentrat» som gir plass til mer bruk av norsk korn, enn om man for eksempel brukte kun raps som proteinkilde, sier Røflo.

Felleskjøpet er en av verdens største kjøpere av bærekraftig soya

Felleskjøpets soyaimport utgjør utgjør kun omlag en halv promille av verdens totale produksjon*. I nisjemarkedet for ikke-genmodifisert soya er de derimot en stor aktør.

– Norge kjøper hele 17 prosent av all bærekraftig produsert soya globalt. Og uten denne etterspørselen etter bærekraftig soya, ville ikke produsentene ha noen grunn til å tilby det, sier han.

Norsk fôrbransje var først i verden da en samlet næring bestemte seg for å kjøpe ikke-genmodifisert soya i 1996.

Soyaen i norsk husdyrfôr er bærekraftsertifisert

– Felleskjøpet har kjøpt bærekraftsertifisert soya siden 2009. Den norske er verdikjeden dessuten avskogingsfri. Det er ikke hugget skog i Amazonas siden 2004 som følge av soyaimport til husdyrkraftfôr, sier Røflo.

Felleskjøpets og Norges beste bidrag til å bevare regnskogen er høy tilstedeværelse og påvirkning av produksjonen.

– Vi stiller strenge krav til råvarene vi importerer. Dette er bærekraft satt i system. Bærekraft handler om å sette miljø, økonomi og sosiale hensyn i sammenheng, sier han.

Felleskjøpet jakter på lokale proteinråvarer

Selv om import av fôrråvarer er en viktig del av dagen fôrproduksjon, tror Røflo at klimaendringer og befolkningsvekst tvinger oss til å tenke annerledes.

I følge FN må verdens matproduksjon øke med hele 70 prosent fram mot 2050. Det betyr at alle verdens land har et ansvar om å produsere mer mat på lokale ressurser.

– Vi jobber med å finne nye proteinkilder. Derfor har store deler av næringa etablert innovasjonssenteret «Foods of Norway» på NMBU. Målsettinga er å utvikle nye fôrressurser i fra biomasse som i dag ikke blir brukt til fôr eller mat, sier Røflo.

Les mer: Kan norske trær, tang og tare løse fremtidens største utfordring?

*Rettelse: I en tidligere versjon av denne artikkelen skrev vi at Felleskjøpets soyaimport utgjør bare 0,35 prosent av verdens totale produksjon. Det er feil. Felleskjøpets soyaimport utgjør utgjør kun omlag en halv promille av verdens totale produksjon.