962 Reaksjoner

40 000 bønder tar ikke feil

Derfor ønsker bøndene å styre sin egen industri

Bønder i Norge samarbeider om foredling og salg av varene sine gjennom samvirke. Hvis mange små, stedbundne råvareprodusenter med samme vare skulle markedsført disse hver for seg, så ville muligheten for å oppnå en rimelig og forutsigbar pris vært begrenset.

Derfor er samvirkeorganisering utbredt i landbrukssektoren over hele verden og for bøndene er samvirke viktigere enn noen gang.

– For å sikre en effektiv verdikjede har bøndene gjennom sine samvirkeforetak bygd opp en moderne og effektiv matindustri. Den har, som sine investor eide konkurrenter et sterkt fokus på forbrukernes ønsker og behov, men den skiller seg ut på ett vesentlig punkt: Verdiskapingen føres tilbake til bøndene og dermed også tilbake til lokalsamfunn over hele landet, sier ekspert på samvirke og assisterende direktør i Norsk landbrukssamvirke, Eugen Tømte.

Hva er egentlig samvirke?

Samvirke er en relativt ukjent organisasjonsform utenfor landbruket sammenlignet med aksjeselskap eller stiftelse. Og det til tross for at halvparten av alle nordmenn faktisk er medlemmer i et eller flere samvirkeforetak! Er du medlem av Obos eller Coop er du medlem i et samvirke.

Samvirke har det spesielle kjennetegnet at virksomheten skal dekke eiernes behov. Eiernes nytte av foretaket er viktigere enn kapitalavkastningen i seg selv.

Organisasjonsformen finnes over hele verden og i nesten alle bransjer. Felles for de alle er at det er tre grunnleggende prinsipper som må være ivaretatt for en bedrift som ønsker å organisere seg i samvirke.

  • Et samvirke har som formål å levere medlemsnytte.
  • Et samvirke må være medlemseid
  • Et samvirke må være medlemsstyrt

Les mer: Hva er de tre samvirkeprinsippene?

Samvirke sørger for lønnsomhet for bonden

Landbrukssamvirke, eller et landbrukskooperativ, er en strategisk allianse mellom enkeltbønder som ønsker å drive en bedrift eller et foretak sammen.

– Vi har tradisjonelt organisert oss som samvirkeselskaper i landbruket fordi vi gjennom felles innsats skal sikre medlemmene markedsadgang. I tillegg deler medlemmene overskuddet av samhandlingen, sier Anne Skuterud, styreleder i Felleskjøpet Agri og trekker frem medlemsnytte som en av årsakene til hvorfor Felleskjøpet har organisert seg som samvirke.

Skuterud mener at medlemsnytte er et konkurransefortrinn som samvirke har.

– Helt siden stiftelsesdagen har Felleskjøpet vært tuftet på fellesskap og nytenking. Og målet har hele tiden vært å skape lønnsomhet for bonden, sier hun.

Les mer: Samvirke er bondens viktigste redskap

Styreleder i Felleskjøpet Agri, Anne Skuterud, mener at samvirke er et konkurransefortrinn. Foto: Felleskjøpet Agri.

Bønder samarbeider for råvaremakt

Landbrukssamvirkene handler om at bønder samarbeider om å framby sine råvarer. Dette gir bønder som råvareprodusenter en helt annen markedsposisjon enn om de skulle framby varene hver for seg og konkurrere om å få levere.

– Historien, både i Norge og i resten av verden, viser at en samordning av råvareutbudet er en forutsetning for at bonden skal ha tilstrekkelig stabilitet både i forhold til avsetning og pris, og kunne sikre at en rimelig andel av verdien tilfaller råvaren. Dette er særlig viktig innenfor jordbruket, hvor det er mange og relativt like produsenter. Dessuten er produksjonen langsiktig og stedbundet. Det gjør at ikke bare prisnivå, men også stabilitet og forutsigbarhet er viktig, sier Tømte.

Les mer: Samvirkenes historie i Norge

Markedsinntektene må skapes

70% av jordbruksinntekten kommer fra markedet. Selv om det avtales målpriser på en del viktige jordbruksprodukter, er dette ingen garantipris, men en øvre ramme for hva som kan tas ut i markedet. Markedsinntektene må skapes.

Gjennom å eie og drive en effektiv industri, kan bøndene følge produktene sine fram mot forbruker på en helt annen måte enn hvis de bare skulle ha vært råvareleverandører.

– Norske bønder har valgt å drive en intensiv innovasjon og produktutvikling. De har valgt å etablere sterke varemerker som Gilde, Prior og Møllerens som gjør at forbrukerne kan gjenkjenne kvalitetsprodukter fra norske bønder. Dette er en viktig forutsetning for at norske bønder skal få en akseptabel og nødvendig pris for sine produkter, sierTømte.

Tømte mener samvirke aldri har vært viktigere for bøndene.

– Kombinasjonen av en svært sterk konsentrasjon og makt i dagligvareleddet, og en betydelig konkurranse fra internasjonale merkevarer gjør markedet for mat krevende. Dessuten ønsker forbrukerne et stort mangfold, samtidig som det er en sterk prisbevissthet. Forutsetningen for å sikre avsetning og pris for bondens produkter er derfor en konkurransekraftig, markedsorientert og effektiv industri med mål om å maksimere bondens inntekt, sier Tømte.

Les mer: Samvirke kan skape en bærekraftig framtid

Sammen mot en sterk handelsstand

Inger Lise Arrestad Rettedal er bonde og styremedlem i Nortura og kom inn i landbruket for fullt da hun og ektemannen overtok hans familiegård Utstein gard i 2012. I 2014 ble hun valgt inn i Norturas konsernstyre, og sitter nå i sin andre toårsperiode.

Inger Lise Rettedal er styremedlem i Nortura sitt konsernstyre og mener det er viktig at samvirkene er medlemsstyrt. Bildet er fra Mat og landbruk 2017 der Inger Lise var konferansier. Foto: John Trygve Tollefsen.

Rettedal mener handelsstandens store makt er et godt argument for samvirke som modell for norske bønder. Samvirket sikrer konkurransekraft der enkeltprodusenter har sterke motkrefter.

– Samvirket vårt består av private produsenter som har slått seg sammen for å danne markedsmakt og konkurransekraft. Vi møter en veldig sterk handelsstand, som sitter med stor makt i den verdikjeden vi opererer i, sier hun.

Styreleder i Gartnerhallen, Anders Nordlund trekker også frem viktigheten av at bøndene står sterkere ved å stå sammen:

– Våre eiere samhandler aktivt med foretaket på flere områder som skal gi best mulig medlemsnytte samtidig som vi står sterkere sammen både i forhold til marked og rammebetingelser, sier Nordlund.

Les mer: Samvirke er effektivt samarbeid

Samvirke er både eid og styrt av medlemmene

I tillegg til å ha som formål å levere medlemsnytte så må et samvirke være eid av medlemmene og styrt av medlemmene. Dette betyr at samvirkeforetakene i landbruket er kollektivt eid av medlemmene og styrt etter demokratiske prinsipper. Hvert medlem har èn stemme.

– For oss er samvirkemodellen valgt på grunn av at vi mente det var rett form på medlemsdemokratiet og at denne organisasjonsformen gir en merverdi i forhold til andre foretaksformer, sier styreleder i Gartnerhallen, Anders Nordlund.

Skuterud mener den demokratiske prosessen i samvirke har påvirket hvordan Felleskjøpet har vært med på å forme landbruket i Norge:

– Den gjensidige tilliten mellom Felleskjøpet og eierne har skapt et sterkt selskap som har hatt stor betydning for utviklingen av landbruket og samfunnsutviklingen i Norge, sier Skuterud.

Samvirkene er medlemsstyrt helt opp på konsernstyrenivå

Styelederne i både Felleskjøpet og Gartnerhallen mener at det er en stryke at samvirkene er medlemsstyrt helt opp på konsernstyrenivå.

– Jeg tror en viktig forutsetning for den utviklingen som har vært, og som kommer, har vært og vil være god kontakt med våre medlemmer og markedet. Det sikrer medlemmene direkte innflytelse på hvordan selskapet de er medeiere i, skal utvikles. Alle blir hørt, sier Anne Skutereud, styreleder i Felleskjøpet.

– Jeg mener også det er bra at samvirke er eierstyrt og mener at vi må ha selvtillit nok til å fortsettemed denne styringsmodellen, sier Nordlund.