Samvirke

Oppdatert: 11.12.2018

Publisert: 29.05.2018

Er samvirke nøkkelen til bærekraftig landbruk?

Mange land bruker store mengder antibiotika i matproduksjonen fordi det gjør maten billigere. I Norge tar vi ikke den snarveien. Foto: Norsvin

Oppdatert: 11.12.2018

Publisert: 29.05.2018

Norsk landbruk har tatt noen valg som har vist seg å være mer bærekraftig enn andre. Kan årsaken være landbrukssamvirkene?

Hver eneste dag dør 68 EU-borgere av antibiotikaresistente bakterier. Ufarlige infeksjoner er i ferd med å bli dødelige.

Den viktigste årsaken til problemet er at man i mange land bruker forebyggende medisinering av friske husdyr.

– Det har vist seg at mange sløser med antibiotika i matproduksjonen fordi det gjør maten billigere. Men i Norge tar vi ikke den snarveien, vi har valgt en mer bærekraftig løsning, sier administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, Ola Hedstein.

Norske samvirkebønder tenker langsiktig

Det er som kjent to måter å forebygge sykdom blant husdyr på.

Man kan enten gi dyrene medisiner på forhånd for å forhindre at de blir syke.

Eller man kan forhindre at dyrene utsettes for smitte, og avle fram friske husdyr som er spesielt motstandsdyktige mot sykdom slik at de trenger mindre antibiotika.

– Mange av verdens matprodusenter har valgt det første, fordi det på kort sikt gir en billigere produksjon. Norske samvirkebønder har derimot valgt den kunnskapskrevende og langsiktige metoden, sier Hedstein.

Sverre Bjørnstad venteokseanlegg

Fordi man har fokusert på helse i avl kan norske bønder bruke mindre medisiner enn det bønder i andre land kan. Foto: Geno

Norsk avl er organisert gjennom samvirkebedrifter

I norsk landbruk har bøndene valgt å organisere avl av flere husdyrslag gjennom samvirkebedrifter de selv eier.

9300 melkebønder eier avlsselskapet Geno, sammen. 6000 svineprodusenter eier Norsvin, sammen.

– At Norsvin og Geno er samvirker betyr at alle bønder kan delta i avlsarbeidet og at alle har tilgang på det samme avlsmateriale til lik pris. Utbyttet investeres i fremtidig avlsarbeid, som gir mer avlsfremgang, forklarer Hedstein.

Avler fram friske dyr

Målet for samvirkebedrifter er å levere mest mulig nytte for eierne.

Derfor kan et samvirkeselskap tillate seg en mer langsiktig og helhetlig tankegang sammenlignet med selskapsformer som har kortsiktig utbytte på investert kapital som hovedmål.

– Den som tenker langsiktig skjønner at man på sikt vil oppnå større gevinst ved å forebygge i stedet for å behandle. Da er ikke løsningen å fôre dyr med medisiner eller stappe dem fulle av hormoner, men heller avle frem dyr som er friskere i utgangspunktet, sier Hedstein.

Styrer gård og bedrift etter samme prinsipp

Dette samsvarer godt med tankene som ligger til grunn for bærekraftbegrepet, mener Hedstein.

Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge mulighetene til fremtidige generasjoner.

Norske bønder har alltid levd etter bærekraftprinsippet. For mange bønder er målet å forlate gården i bedre tilstand enn hva de selv tok over.

– Da er det heller ikke overraskende at bøndene styrer bedriftene sine etter det samme prinsippet, avslutter Hedstein.

Meld deg på nyhetsbrev!

Få artikler fra landbruk.no direkte i innboksen din