Samvirke

Oppdatert: 10.04.2018

Publisert: 14.03.2018

Melkemarkedet i Norge

Er vi klare for fremtidens melkemarked?

Oppdatert: 10.04.2018

Publisert: 14.03.2018

Norsk melk står overfor store utfordringer i årene som kommer. Er norske melkebønder klare for det som venter dem?

Utfordringene står i kø for norsk melkeindustri.

På lang sikt vil norsk melkeproduksjon bli utfordret fordi nordmenn drikker mindre melk samtidig som importen øker i samtlige kategorier.

På kort sikt forsvinner eksportstøtten til Jarlsberg. Det skjer allerede innen utgangen av 2020.

Fjerning av eksportstøtten vil få konsekvenser for norske melkebruk

Sju prosent av norsk melkeproduksjon går i dag til eksport av Jarlsberg.

Det er like mye som all melkeproduksjon i Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold og Akershus til sammen.

I 2020 forsvinner eksportstøtten og med det markedsgrunnlaget til 750 norske melkebruk.

Innenlandsmarkedet gir mest hodebry

Direktør for medlem og rådgivning i TINE, Johnny Ødegård mener det norske melkemarkedet fremover vil bli krevende for norske melkeprodusenter.

– De 100 millioner tonn melk som går til Jarlsberg blir så klart en utfordring, men på lengre sikt er det de 1400 millionene tonn vi bruker innenlands som blir den største utfordringen. Det viktigste for oss er hvordan vi skal klare å forsvare innenlandsmarkedet og utvikle det, sier han.

Hør Johnny Ødegård fra TINE snakke om fremtidens melkemarked i Landbrukspodden

Norske forbruksmønstre endrer seg

I det siste tiåret har det norske forbruksmønsteret endret seg dramatisk. I år 2000 inntok nordmenn i gjennomsnitt 3,1 dl melk hver dag. I 2017 sank tallet til 2,3 dl.

Ødegård mener det er folks måltidsvaner som har endret seg.

– Kveldsmaten har forsvunnet. Frokosten er det så som så med, og lunsjen er i ferd med å bli varm lunsj. Nordmenn drikker ikke melk til varm mat, vi drikker melk til brødmat, sier han.

Folket vil ha andre typer melkeprodukter

Selv om folk drikker mindre melk, spiser de mer av melkeprodukter som yoghurt, ost og fersk ost.

100 millioner liter melk har i løpet av de siste årene flyttet seg fra drikkemelk til ost, yoghurt og andre produkter i dagligvaresektoren.

– Derfor har ikke overproduksjon av melk så langt vært et problem, sier direktøren.

Meld deg på nyhetsbrev!

Få artikler fra landbruk.no direkte i innboksen din

Nye bekymringer for meieriindustrien

Frem til 2015 klarte veksten i oste- og yoghurtforbruket å kompensere for reduksjonen i melkeforbruket.

Men, i de siste halvannet årene har det vært en oppbremsing i hele meierimarkedet.

– Bekymringen vår nå er at vi ikke har noen områder som kan kompensere for fallet i melkeforbruket, sier direktøren.

Økt import gir store utfordringer

Selv om endrede forbruksvaner er utfordrende nok, mener Ødegård at den største utfordringen kommer fra importen.

– Vår hovedutfordring kommer fra økende import og økende konkurranse utenfor meierisektoren, sier Ødegård.

Importen av meieriprodukter økte med nesten 325 tonn fra 2016 til 2017 i følge tall Landbruksdirektoratet.

Les mer: Meieriimporten nådde nye høyder i 2017

Selv om folk drikker mindre melk, spiser de mer av melkeprodukter som yoghurt, ost og fersk ost. Foto: Johanne Kristensen Sandvik, Differ Media.

Nordmenn har lagt sin elsk på utenlandske produkter

Nordmenn har blitt glade i importert smakstilsatt yoghurt og drikkemelk. I 2017 importerte vi 4605 tonn smakstilsatt yoghurt.

En annen trussel er økt import av bearbeidede industriprodukter. Importen øker også for slike varer.

– Du tenker kanskje ikke over det, men importert ferdigpizza bruker ikke norsk ost. Vil du ha norsk ost på pizzaen din må du kjøpe Grandiosa, sier direktøren.

Vi importerer EU-ost som aldri før

I 2017 importerte vi 14 444 tonn ost til Norge, hovedsakelig fra EU.

Nordmenn spiser i gjennomsnitt mer enn to kilo EU-ost hvert år. Nesten to tredjedeler er innført uten toll.

– Vi slår absolutt importen når det gjelder kvalitet på våre finere oster, men importbeskyttelsen på disse ostene er veldig dårlig, sier Ødegård.

Forbrukerne ønsker bærekraftig matproduksjon

Til tross for utfordringene tror Ødegård at det skal være mulig for norske melkebønder å vinne i markedet også i fremtiden.

Forbrukertrender sier at forbrukerne ønsker bærekraftig produsert mat. Det kan norske melkebønder levere på, mener direktøren.

– Norske bønder er veldig gode på veldig mye innen melkeproduksjon. Særlig på dyrehelse, dyrevelferd og lite medisinbruk, sier han.

Oster fra TINE

- Vi slår importen når det gjelder kvalitet på våre finere oster, men importbeskyttelsen på disse ostene er veldig dårlig, sier Ødegård

TINE satser på forskning og innovasjon

I de siste årene har TINE jobbet mye for å få opp konkurransekraften. Et viktig satsingsområde er derfor forskning og innovasjon.

– For å lykkes må vi bli raskere og flinkere til å komme med dristige innovasjoner. TINE har vært flink til å innovere men vi må bli enda flinkere i fremtiden, sier han.

I 2017 gjorde TINE en omorganisering for å gjøre plass til sin nyeste avdeling: Radikal Innovasjon.

Et fremtidsrettet TINE

Radikal innovasjon handler om å skape nye produkter og tjenester som ikke har eksistert før.

Avdelingen skal jobbe med forretningsutvikling, digital innovasjon og forskningsbasert innovasjon.

– Vi skal både utfordre og utnytte TINEs eksisterende forretningsmodell for å skape et fremtidsrettet TINE, slik at vi kan skape ekte matopplevelser folk vil ha, og sikre lønnsomhet for norske melkebønder, sier leder av TINE Radikal Innovasjon, Mette Roald.

Norsk matproduksjon er verdifull

Til tross for at markedet for melk kan bli krevende fremover tror direktøren det er mulig å lykkes hvis vi tar utfordringene på alvor.

– Jeg er grunnleggende optimist når det gjelder verdien av norsk matproduksjon. Vi foredler norske ressurser på en bærekraftig måte, sier han.