Bærekraft, Samvirke, Teknologi

Oppdatert: 27.05.2020

Publisert: 21.04.2020

Forbrukerne er åpne for genredigering som bidrar til bærekraftig matproduksjon

Oppdatert: 27.05.2020

Publisert: 21.04.2020

Norske forbrukere er åpne for å bruke genredigering hvis det går til samfunnsnyttige og bærekraftige formål i norsk landbruk og fiskeoppdrett. Samtidig er de bekymret for risiko og konsekvenser, og ønsker forsikringer om at teknologien er trygg for mennesker, dyr og miljø.

Med data fra over 2000 nordmenn, samlet inn av markedsanalysebyrået Ipsos, har forskere i forskningsprosjektet GENEinnovate kartlagt hva norske forbrukere mener om genredigering.

Les også: Hva er egentlig genredigering? 

GENEinnovate er et samarbeid mellom Norsvin, Geno, AquaGen, Graminor, NMBU og Bioteknologirådet (se faktaboks). Resultatene viser at holdningene til er nyanserte.

– Det er viktig at forskning, politikk, lovregulering og samfunnsdebatt om genteknologi er basert på god kunnskap og god forståelse av samfunnets holdninger. Med denne undersøkelsen ønsket vi å bidra til slik kunnskapsbygging, sier Sigrid Bratlie, som har ledet arbeidet med undersøkelsen i GENEinnovate.

Se landbruk.no forklarer: Hva er egentlig genredigering?

Les også: 6 muligheter og 4 utfordringer med genredigering

Fakta om avl, GMO og genredigering:


Tradisjonell avl:
Alle planter, dyr og bakterier inneholder tusenvis av gener (arvestoffet) som bestemmer hvilke egenskaper de har. I naturen oppstår ofte endringer i genene av seg selv, som gjør at egenskapene endrer seg. Ved å velge ut individuelle planter eller dyr som har gode egenskaper og krysse dem med andre som også har ønskede egenskaper, har man gjennom tusenvis av år fått fram plantesorter og husdyrraser som er tilpasset landbruket verden rundt.

«Klassisk» genmodifisering (GMO): Denne metoden ble utviklet av forskere på 1970-80-tallet. Den innebærer å overføre gener fra én organisme til en annen, ofte på tvers av ulike arter. Metoden har i hovedsak blitt brukt til å sette gener fra bakterier inn i planter, slik at plantene tåler sprøytemidler eller motstår insektangrep.

Genredigering (CRISPR): Denne metoden gjør det mulig å lage målrettede endringer i arvestoffet. Man kan ta bort, legge til eller bytte ut gener eller deler av gener (en vanlig slik metode kalles CRISPR). I undersøkelsen brukes genredigering om å lage genetiske forandringer som etterligner de som kan skje av seg selv i naturen eller de endringene man kunne fått gjennom tradisjonell avl (for eksempel å sette gener fra én potetsort inn i en annen potetsort). Det settes i disse tilfellene ikke inn gener fra andre arter.

Forbrukerne vektlegger samfunnsnyttige og bærekraftige formål

I GENEinnovate er målet å utforske om genredigering kan øke bærekraften i norsk plante- og husdyravl. I dette er det nødvendig å få mer innsikt i hva forbrukere tenker og ønsker.

– Vi ønsker å forske på innovasjoner og produkter som forbrukerne faktisk vil ha. Derfor bruker vi samfunnsdialog og holdningsundersøkelser som aktive styringsverktøy for prosjektet, sier Eli Grindflek, prosjektleder for GENEinnovate og forskningssjef i Norsvin.

Det var tydelige forskjeller i holdninger avhengig av hvilket formål teknologien ble brukt til.

– Flertallet var for eksempel positive til å bruke genredigering for å redusere sprøytemidler, klimatilpasse planter og forbedre dyre- og fiskehelse, forteller Bratlie.

De fleste var imidlertid negative til å bruke genredigering til å endre utseendet på dyre- og planteprodukter og å øke ytelse i husdyr.

– Funnene viser at det har betydning for folks holdninger hva man bruker genteknologi til. Dette er en viktig nyansering i en debatt som tradisjonelt har vært ganske svart-hvit, og resultatene forteller oss at vi må være flinke til å kommunisere hvilke fordeler bruk av slik teknologi kan ha, sier Grindflek.

– Vi ønsker å forske på innovasjoner og produkter som forbrukerne faktisk vil ha, sier Eli Grindflek, prosjektleder for GENEinnovate og forskningssjef i Norsvin. Foto: Julie Lunde Lillesæter

Bekymret for risiko og langtidskonsekvenser

Et viktig spørsmål i samfunnsdebatten om genteknologi er hvilke konsekvenser bruk av slik teknologi vil ha for helse og miljø.

– I likhet med tidligere undersøkelser viser også våre funn at forbrukerne bekymrer seg for risiko knyttet til bruk av genteknologi. Flertallet svarte at de er litt eller meget bekymret for at genredigering på planter og husdyr kan medføre risiko for helse og miljø, sier Bratlie.

I fokusgruppene utdypet deltagerne at de også var bekymret for om bruken av genredigering og annen teknologi kan forsterke overordnede negative effekter knyttet til matproduksjonssystemer og forvaltning av naturlige ressurser, for eksempel biomangfold.

– Vi tar bekymringen på alvor. I GENEinnovate bygger vi kompetanse også om utfordringer og risiko med genredigering, og er grundige med forskningen. Vi vil ikke utvikle produkter som ikke er trygge og bærekraftige, eller som ikke forbrukerne ønsker. Hele matverdikjeden er avhengig av forbrukernes tillit, og vi har en føre-var-tilnærming i tråd med landbrukets policy, presiserer Grindflek.

Tilliten til norske aktører er ganske høy

Nettopp hvem som står bak produktutviklingen, ser ut til å ha betydning for holdninger og tillit. Forbrukerne var mer positive til genredigerte produkter utviklet av norske aktører for det norske markedet, enn til genmodifiserte produkter utviklet av utenlandske aktører for det globale markedet.
Men dette er ikke lov i Norge i dag.

Forbrukerne har også endel tillit til at genredigerte produkter utviklet av norske aktører vil være samfunnsnyttige, og at de føler seg trygge med hensyn på helse- og miljøeffektene når de er godkjent av norske myndigheter. Men en fjerdedel av de spurte hadde liten eller ingen tillit i begge tilfeller.

– Tillit bygges gjennom åpenhet, informasjon og god kunnskap. Derfor er vi åpne om hva vi forsker på og hvorfor vi gjør det, sier Grindflek.

Hør podcasten landbruk.no på genredigering:

Kunnskap og informasjon blir viktig

Undersøkelsen viser at både tillit og holdninger til genredigert mat påvirkes av kunnskapsnivå.

– De med mest kunnskap om genteknologi og genetikk er mest positive til å bruke genredigering i norsk landbruk og akvakultur, og har mest tillit til aktørene som står bak utviklingen og til myndighetene som godkjenner produktene, sier Bratlie.

Les også: Kan poteten bli fri for tørråte ved hjelp av nye genredigeringsmetoder?

Samtidig viser resultatene at kunnskapsnivået blant forbrukerne er varierende, og særlig begrenset om genredigering. Bare omtrent halvparten har i det hele tatt hørt om genredigering, og bare rundt en femtedel oppgir å ha noe særlig kjennskap utover det.

– Vi var derfor nødt til å gi respondentene noe grunnleggende informasjon om teknologien før de kunne ta stilling til flere av spørsmålene i undersøkelsen. Dersom det skal komme genredigerte produkter på markedet i fremtiden, er det viktig at forbrukerne har nok kunnskap til å gjøre gode valg, sier Grindflek.

Én måte å gi forbrukerne informasjon, er gjennom merking av produkter. Hele tre fjerdedeler av forbrukerne støtter at genredigerte produkter bør merkes med at de er laget ved hjelp av genteknologi, som er et krav etter dagens regler for GMO.

Men de ønsker også informasjon om hvilken teknologi som er brukt, hvilken egenskap som er endret og hvorfor det er gjort. Det ligger ikke i merkeordningen i dag.

–  Beskjeden fra norske forbrukere ganske klar: Bruk gjerne genredigering i norsk landbruk og akvakultur, men bruk det til gode formål. Vær nøye med forskningen så vi kan stole på at det er trygt, og tilby informasjon som gjør det mulig å ta gode valg. Dette har vi tenkt til å høre på, avslutter Grindflek.

GENEinnovate er et samarbeid mellom Norsvin, Geno, AquaGen, Graminor, NMBU og Bioteknologirådet for å etablere forskningsmiljøer og bygge kompetanse om genredigering på husdyr, fisk og planter i Norge.

Eksempler er poteter som er motstandsdyktige mot tørråte, svin og storfe som er motstandsdyktige mot smittesykdom, og laks som er motstandsdyktig mot lakselus.

Prosjektet skal også undersøke hvilke utfordringer teknologien kan gi. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og av næringspartnerne i prosjektet. Undersøkelsen er utført som en del av arbeidspakken som Bioteknologirådet er ansvarlige for, og har vært ledet av Sigrid Bratlie, tidligere seniorrådgiver i Bioteknologirådet, nå spesialrådgiver i Norsk Landbrukssamvirke. Den bestod av en kvalitativ undersøkelse med fokusgrupper (20 deltakere), og en kvantitativ befolkningsundersøkelse med litt over 2000 respondenter som er landsrepresentative på kjønn, alder og landsdel.