Samvirke03.04.2017

Honningprodusentene står sterkere sammen i samvirke

03.04.2017

1051 Reaksjoner

Det er økt interesse for birøkt og Honningcentralen har fått mange nye innmeldinger av folk som ønsker å drive med honningproduksjon. – Det har blitt flere som leverer honningen sin til Honningcentralen. Vårt samvirke sikrer en forutsigbar pris og samlet blir vi sterkere mot kjedene, sier styreleder i Honningcentralen, Olav Arne Sønderland.

Honningcentralen mottok 407 tonn norsk honning i 2016. Dette er en økning fra 2015, men likevel får ikke norske forbrukere nok av norsk honning.

– Vi har for tiden underdekning når det gjelder norsk honning og vi rasjonerer derfor ut blikkboksen til NorgesGruppen, Coop og Rema hver måned – så populær er blikkboksen vår. Den er en av Norges mest kjente merkevarer, sier Sønderland.

Blikkboksen fra Honningcentralen er Norges mest populære blikkboks. I 2017 feirer blikkboksen 90 år. Foto: Matmerk

90 år med samarbeid

«Tidligere var det slik at alle som én løp ut på markedet så snart honningen var slynget. På den måten ble de prutmakernes bytte, og ble stående i kø hos grossister og kjøpmenn for å fallby sin vare. De gode honningår ble med andre ord den rene ruin for næringens utøvere»

Slik beskriver mangeårig direktør, Sten Agnalt, situasjonen på 1920-tallet. Situasjonen han beskrev var utgangspunktet for at det ble etablert en felles markedsorganisasjon for omsetning av honning – Honningcentralen.

– Mye er endret i løpet av 90 år, men noe står fast. Biologisk produksjon innebærer svingninger i produksjon som den enkelte produsent ikke har kontroll over. Det betyr at veien fra underdekning i markedet til overskudd og tilbake kan være kort, sier ekspert på landbrukssamvirkene, Eugen Tømte, spesialrådgiver i Norsk Landbrukssamvirke.

Produksjonen av honning foregår på mange små enheter. Den enkelte produsent har ofte ikke mulighet til å tilpasse sin egen produksjon til et samlet marked.

– Dette er den grunnleggende årsaken til at samvirkebasert omsetning av landbruksprodukter er utbredt på mange sektorer over hele verden. Gjennom et forpliktende samarbeid oppnår produsentene en styrket posisjon i verdikjeden, effektiv omsetning, økt innovasjon, demping av markedssvingninger og redusert risiko for den enkelte, sier Tømte.

Honningsamvirket sikrer en forutsigbar pris for honningprodusentene. - Vi tar i mot honning i både gode og dårlige år, sier styreleder i Honingcentralen, Olav Arne Sønderland. Foto: iStock

Samvirke gir trygget for honningprodusentene

Styrelederen i Honningcentralen mener at mange av de samme fordelene med samvirke også gjelder i dag som for nitti år siden.

– Honningcentralen sikrer en forutsigbar pris. Vi tar i mot honning fra andelseierne i både gode og dårlige år. Dette gir en trygghet for produsentene. Ved å stå samlet blir vi sterke. Det er lettere å forholde seg samlet til kjedene og det er enklere for kjedene å kunne dekke hele landet med honning. I tillegg får produsentene deler av et eventuelt overskudd, sier Sønderland.

Hvis alle vil støtte opp under Honningcentralen vil det være å investere i sin egen fremtid. Honningcentralen er birøkternes eget private selskap, husk det

Styreleder i Honningcentralen, Olav Arne Sønderland

Dagligvarekjedene prøver å splitte flokken – samvirke samler dem

– Den viktigste kanalen ut til forbrukerne er dagligvarehandelen. Den består nå av tre kjeder med en enorm kjøpermakt. Behovet for et samlet utbud er derfor større enn noen gang, mener spesialrådgiver Tømte.

Det er lang tradisjon for direktesalg av honning fra produsent til forbruker. I tillegg åpner kjedene i økende grad for at forretninger kan gjøre lokale innkjøp.

– Dette er på mange måter positivt med lokal direktesalg av honning, men inngår samtidig i kjedenes ønske om å splitte flokken og la de enkelte produsentene konkurrere seg imellom. Akkurat som for hundre år siden, forklarer Tømte.

Det som på kort sikt er en god mulighet, kan på lengre sikt innebære en betydelig økt risiko.

– Å utnytte muligheten og styrken som ligger i å slutte opp om samvirke vil i det lange løp lønne seg både for den enkelte produsent og for næringen som helhet, sier Tømte i Norsk Landbrukssamvirke.

Akkurat som biene får honningprodusentene mest igjen ved å samarbeide. Foto: Svein Aamodt

Honning og bier er viktig for hele landbruket

– Når et samvirke fungerer, så er det fantastiske fordeler  ved å være sammen, sier birøkter Geir Holte. Han har drevet med honningproduksjon på sine 68 kuber i 3 år. Han leverer til Honningcentralen og setter pris på samvirkets fordeler.

– Til syvende og sist er det vi birøktere som leverer honning som bestemmer. Vi har masse påvirkning. Jeg har veldig tro på flertallsstemmen. Det flertallet ser for seg er bra – er som oftest bra. Da er vi flere som er enige om hvordan vi skal utforme fremtiden, sier Holte.

Holte mener at landbruket i sin helhet tjener på at det blir flere birøkterne og mye honning.

– Vi som produserer honning er fantastiske ambassadører for landbruket. Alt har med biens funksjon å gjøre. Den driver med pollinering og dermed øker den produksjon på frukt og bær. Dermed skaper bien lønnsomhet for resten av landbruket.

Norsk honning er populært fordi det er sunt

Sønderland tror interessen rundt norsk honning bare vil øke i tiden fremover.

– Folk har innsett at honning er sunt. Den inneholder viktige stoffer som kroppen trenger. I tillegg er honning 20 prosent søtere enn sukker, så man trenger mindre vare for å gi samme søtning, sier styrelederen.

Flere kokker og mattentusiaster har også fått øynene opp for at honning kan brukes på mye mer enn bare brødskiva.

– Honning gir en god aroma og kan brukes til middag, desserter, frukt, bær, marinader og bakverk.  Det er nesten ikke grenser for hva honning kan brukes til – bare prøv! Honning gjør også at baksten gjærer bedre og holder på fuktigheten, sier en entusiastisk styreleder.

Velkommen til enda flere birøktere!

– Det er blitt flere som leverer til Honningcentralen, men vi håper på flere birøktere og enda mer honning, sier Sønderland ser positivt på fremtiden til birøkterne.

Det har i de siste årene vært en positiv prisutvikling på norsk honning, men styrelederen er ikke bekymret for at flere birøktere vil flate ut prisen.

– Vi har gode forutsetninger for å bevare den gode prisstigningen. Vi vil nok ikke se en prisstigning i samme tempo som vi har hatt til nå, men vi tror vi skal klare å holde et gunstig prisnivå ut til birøkterne også i fremtiden. Det er bare fordeler med bier. I tillegg til god honning gir biene god pollinering som er viktig for å gi gode fruktavlinger, bær og andre vekster. Biene er også med på å bevare mangfoldet i naturen. Pollineringsverdien er større enn det vi får i honningutbytte, avslutter Honningcentralens styreleder.

Fakta om Honningcentralen

  • Honningcentralen er et samvirke med over 1000 andelseiere
  • Omsetter honning, lønnesirup og bimateriell for 140 millioner kroner
  • Honningcentralen mottok 407 tonn norsk honning i 2016
  • De fleste andelseiere leverer under 100 kg/årlig
  • Innkjøpsavtale med NorgesGruppen, Rema og Coop
  • Honningcentralen blir 90 år i 2017