Samvirkemodellen
Samvirke

Oppdatert: 04.11.2020

Publisert: 02.11.2020

Hvem skal eie norsk matindustri?

Oppdatert: 04.11.2020

Publisert: 02.11.2020

Norske bønder eier en tredjedel av norsk matindustri sammen i samvirke. En ny rapport slår fast at samvirkemodellen bidrar til å sikre stabilitet i det norsk næringsliv fordi samvirker ikke uten videre kan bli kjøpt opp av utenlandske eiere.

Sammen med Samvirkene ønsker Norsk Landbrukssamvirke å rette søkelyset på eierskapet til den norske matindustrien.

Derfor har de bestilt en rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse. Rapporten viser at samvirkemodellen bidrar til stabilt eierskap i norsk matindustri.

– Samvirkemodellen har vært helt avgjørende for at vi i dag har aktive bønder og viktige arbeidsplasser i matindustrien over hele landet, sier Julie Nåvik Hval, fagsjef samvirke i Norsk Landbrukssamvirke.

Lytt til landbruk.no på øret med Julie Nåvik Hval og styreleder i Norsk Landbrukssamvirke, Anne Skuterud.

Samvirkemodellen står sentralt i matindustrien

Alle typer bedrifter kan i prinsippet organisere seg som samvirker.

Rapporten peker likevel på at samvirkemodellen står sterkest i matindustrien.

Til sammen utgjør samvirker mellom 25 og 34 prosent av matindustrien, avhengig av om man ser på verdiskaping eller årsverk.

– De bondeeide samvirkene har ikke vært viktige bare for bøndene, men de har også vært viktig historisk sett for å sikre tilgang på mat av høy kvalitet fra gårder over hele landet og inn til byene, sier Hval.

Les mer: Norges største fastlandsindustri blir stadig mer konkurranseutsatt

Anne Skuterud er styreleder i Norsk Landbrukssamvirke og Felleskjøpet Agri. Foto: Felleskjøpet

Bra for bonden med samvirke

Nesten alle norske bønder er med i minst ett samvirke, for eksempel TINE, Nortura eller Felleskjøpet Agri.

Styreleder i Norsk Landbrukssamvirke Anne Skuterud tror dette har sammenheng med at bønder har mye å vinne på å stå sammen i stedet for å konkurrere mellom seg.

– Tradisjonelt har bønder organisert seg i samvirker for sammen å kunne selge produktene sine. Dette har gitt økt forhandlingsmakt sammenlignet med om bonden står alene, sier Skuterud som også er kornbonde og eier i Felleskjøpet Agri.

Les mer: Landbruk.no på taket: Fremtidens samvirke

Samvirkene bidrar til norsk økonomi

Gjennom landbrukssamvirkene er norske bønder langsiktige norske investorer i fastlandsøkonomien.

Rapporten viser at sysselsettingen i matindustrien er spredt over hele landet.

– Landbrukssamvirkene er grunnleggende viktig for at vi kan ha matproduksjon over hele landet. De bidrar til å sikre både sysselsetting, verdiskaping og ikke minst en bærekraftig forvaltning av gårdene og landbruksarealene våre, sier Skuterud.

Les mer: Fem anbefalinger fra unge bønder om fremtidens samvirke

Bønder står sterkere sammen

I mange land ender bønder opp som råvareleverandører med lav inntekt, mens industriforetakene sitter igjen med de store overskuddene.

Dette er ikke situasjonen hos de norske landbrukssamvirkene, som eies og styres av norske bønder.

Gjennom å eie flere ledd i verdikjeden for mat, kan bøndene være med og sikre at råvareprisen ikke presses for lavt. Dette kan de bare gjøre hvis de eier selskapene selv.

– Et samvirke kjennetegnes også av at bøndene eier og styrer selskapet selv og at det gir direkte innflytelse og medbestemmelsesrett. Samvirke som organisasjonsform er framtidsrettet og tuftet på å være et nyttig redskap for bonden, forklarer Skuterud.

Les mer: Samvirke gir trygghet for unge bønder i oppstartsfasen

Gjennom å eie flere ledd i verdikjeden for mat, kan bøndene være med og sikre at råvareprisen ikke presses for lavt. Foto: iStock

Samvirkebedrifter scorer høyt på omdømme

De norske samvirkene har 2.8 millioner medlemmer, og samvirkene TINE, Coop, Felleskjøpet er alle på topp fem-listen på Ipsos årlige omdømmeundersøkelse.

– Nordmenn er opptatt av eierskap, og samvirkene utgjør en viktig eiermessig stabilitet i norsk næringsliv, sier Hval.

Fordi samvirker ikke kan kjøpes, peker rapporten på at samvirker i sin natur fungerer som buffere mot utenlandsk oppkjøp.

En framtidsrettet matindustri sikres best gjennom bøndenes egne selskaper

Rapporten peker også på at samvirker er opprettet for å produsere tilnærmet til evig tid.

For norsk matproduksjon betyr det at jorda, dyrene og gården tas vare på og forvaltes slik at bøndene skal kunne fortsette å jobbe med landbruk fra generasjon til generasjon.

– Med bøndene på laget, vil matindustrien vil bli en viktig næring i det grønne skiftet, avslutter styreleder Anne Skuterud.

Hele rapporten kan du lese her