Samvirke

Oppdatert: 26.09.2016

Publisert: 14.06.2013

Hvorfor ble det smørmangel i Norge?

Tine Smør jul julekampanje

Oppdatert: 26.09.2016

Publisert: 14.06.2013

Høsten 2011 gikk Norge nærmest tom for smør. Beskyldningene om dårlig planlegging haglet over norsk landbrukspolitikk og TINE. Men hva har egentlig skjedd med etterspørsel etter smør og produksjonen de siste årene?

Endret forbruksmønster

Råvaren for smørproduksjon er fløte. Første trinn i produksjonsprosessen er å separere helmelk slik at man får skummetmelk og fløte. Til dette brukes en separator som er en slags sentrifuge. Det trengs mellom 16 og 20 liter helmelk for å få fløte nok til 1 kg smør. Fløten skal ha et fettinnhold på mellom 35 og 40 prosent.

I 50 år har trenden i europeisk landbruk vært at melken har blitt magrere. Det vil si at det i mange år har vært overskudd på melkefett i både Norge og andre land. Etterspørselen etter fettrike produkter har vært lav.

I forkant av den såkalte smørkrisen ble situasjonen snudd på hodet. Man stod overfor en formidabel økning i forbruk av smør og andre melkeprodukter med høyt fettinnhold. Dette ble man ikke klar over i tide.

Melkekyr er biologiske vesener, og det er ikke bare å trykke på en knapp for å få høyere fettprosent i melken.

Det tar tid å endre biologiske prosesser

Når melken kommer fra kua inneholder den cirka 4 prosent fett. Dette kan påvirkes langsiktig gjennom avl, og mer kortsiktig gjennom hva slags fôr kua får. Melkekyr spiser i utgangspunktet grasbasert fôr. For at kyrne skal få tilstrekkelig energi må de i tillegg ha noe kornbasert kraftfôr. Både for å øke fettprosenten i melka, og særlig for å øke kuas produksjon av melk, har norske kyr de siste årene fått stadig mer energirikt kraftfôr.

Endringer tar imidlertid tid, uansett om de er kortsiktige eller langsiktige. Det er ikke slik at en kan tilpasse produksjonen av melkefett til raske etterspørselsendringer i markedet. Det tar for eksempel to år fra en kalv blir til ei ku som gir melk.

De ulike melkeproduktene er justert slik at de har ulikt innhold av fett, fra skummet melk i den ene enden av skalaen, til fløte og smør i den andre. Det er den samlede etterspørselen etter de ulike typene som avgjør om det blir et overskudd eller underskudd av melkefett.

Våkent blikk på produksjon og etterspørsel av melkefett

I dag har alle aktører et våkent blikk på forholdet mellom produksjon og etterspørsel av melkefett, og vil sette inn tiltak i god tid for å sikre stabile tilførsler av for eksempel smør til det norske markedet.

TINE har i ettertid tredoblet betalingen for melkefett til bonden. Det vil si at basisprisen er satt ned, slik at det er rom for å øke prisen for fettholdig melk til de som leverer dette. Det er med andre ord et klart insentiv for å få bonden til å produsere fetere melk etter de råd om fôr de mottar fra blant annet TINE.

For å håndtere et endret forbruksmønster investerer TINE også i industrien, slik at flere produkter kan lages og flere varianter kan leveres. Det er ikke bare økonomisk nødvendig og et krav fra eierne, men også en etisk forpliktelse å sørge for at de 96 prosentene av melka som ikke kan brukes i smørproduksjon, kan brukes i andre etterspurte matprodukter med lønnsomhet.

Produksjon av mat er avhengig av biologiske råvarer

Produksjon av smør og matvarer skiller seg fra annen industriell produksjon fordi man er avhengig av biologiske råvarer. Biologiske prosesser tar tid å endre. Sen og kald vår eller mye regnvær og flom kan gi avlingssvikt og fôrkrise, som igjen kan påvirke fettprosenten i melken.

Siden 2011 har norske bønder økt fettmengden i melken. Med god tilgang på fløte og tilfredsstillende smørlagre blir det ikke mangel på norsk smør.