Samvirke

Oppdatert: 21.06.2017

Publisert: 15.06.2017

Bondens hjelpende hånd fyller 50 år

Landbrukets driftskredittordning – en viktig bidragsyter i bondens økonomi i 50 år

Oppdatert: 21.06.2017

Publisert: 15.06.2017

Juni 2017 fyller Oppgjørs- og driftskredittordningen i landbruket 50 år. Ordningen har betydd mye for landbruket og har vært en god støttespiller for bonden.

Det å være bonde er som kjent sesongbetont. Arbeidet med jorda begynner på våren og innhøstingen skjer ikke før på høsten. For bonden betyr det at pengebruken og inntjeningen ikke skjer samtidig.

– Den sterke sesongvariasjonen i bondens inntekter og utgifter var en stor utfordring før driftskredittordningen ble opprettet i 1967. I tillegg bestod det norske jordbruket av små familiebedrifter der privatforbruket er en stor del av utgiftene. For mange ble driftskredittordningen redningen, sier leder i Garantiutvalget, Trond Reierstad.

Fakta om driftskredittordningen

  • Driftskreditten er ment å jevne ut bondens tilgang til kapital gjennom hele året
  • Driftskreditten tar ikke pant på eiendom, men baserer seg på omsetning til samvirkene
  • Samvirkene stiller som garantister
  • Over 50 norske banker tilbyr driftskreditt og de konkurrerer på pris.
  • 14 000 bønder benytter seg av driftskreditt i dag
  • Driftskredittordningen fyller 50 år 16. juni 2017

Nyttig hjelp til unge lovende

Driftskredittordningen kom i gang for å hjelpe bonden i den daglige driften, spesielt i perioder med større sårbarhet. For unge og nyoppstartede bønder kan ordningen bli spesielt viktig.

– Da jeg 21 år gammel startet som bonde hadde jeg nesten ingen ting. Den største verdien jeg hadde var at jeg var ung og full av pågangsmot for å bygge opp et levebrød av den falleferdige gården jeg hadde kjøpt. Man lærer fort at uten startkapital kommer man ikke særlig langt, sier bonde Tor Jacob Solberg.

Les mer: Driftskreditt er en hjelpene hånd for bonden

Solberg kjøpte gården han nå driver i Skiptvet i Østfold i 2004. Han begynte med to kyr og måtte jobbe som anleggsgartner ved siden av jobben som bonde.

– Jeg benyttet meg av driftskreditt fra starten av. Hvis jeg husker rett hadde jeg rundt 100.000 i driftskreditt de første åra. Den var nyttig for å klare de mange regningene som kom før man hadde noen varer å selge, sier Solberg.

I dag driver Solberg med økologisk produksjon av melk, kjøtt og korn og har en helt annerledes hverdag enn i 2004.

– Innenfor min produksjon har jeg en ganske stabil pengestrøm gjennom året, men det betyr ikke at det ikke svinger, sier han.

Tor Jacob Solberg tok over en falleferdig gård i Østfold i 2004. Ved å benytte seg av driftskreditt fikk han den kapitalen han trengte til å komme i gang med driften og er i dag fulltidsbonde som produserer økologisk kjøtt, korn og melk.

Garanti på grunnlag av leveranser

Det unike med driftskredittordningen er at den ikke binder pant i fast eiendom, men heller baserer seg på den enkeltes fremtidige drift.

Hovedregelen for hvor mye driftskreditt man kan få, er opp mot 40 prosent av den omsetningen man har med varemottakene sine.

– Dersom du leverer melk for 1 millioner kroner kan du få en driftskreditt på inntil 400 000 kroner basert på melkeoppgjøret. Det er også mulig å få driftskreditt i etableringsfase eller utvidelse. Da er det mulig å få søke om å få benyttet den planlagte produksjonen som grunnlag for kreditten, sier Reierstad.

Samvirkene stiller som garantister

En av grunnpilarene i ordningen er at de som bonden leverer produksjonen sin til, er de som stiller som garantister. Det betyr at TINE kan stille garanti for kreditten til en av sine melkebønder, eller at Nortura stiller garanti for kjøttprodusentene.

Les mer: Kollektiv tenking går ikke av moten

I samvirkeordningen, som omfatter Tine, Nortura, Norges Skogeierlag, Hoff, Felleskjøpet, Gartnerhallen, Honningcentralen og Norges Pelsdyralslag, er også samvirkene solidarisk ansvarlig for hverandre. Det betyr at de andre samvirkene trår til dersom et av dem skulle gå over ende.

-Samvirkeordningen er en kollektiv ordning der solidarisk tenking er i bunn. Vi gir en kollektiv garanti og dekker 50 prosent av de beviselige tap som bankene har på ordningen, sier Reierstad.

Bønder gjør opp for seg

Selv om det er andre enn kredittmottakeren som stiller som garantister har ordningen få tap. I 2016 hadde ca 14 000 bønder driftskreditt, og av disse var det kun 3 tapssaker.

-Det er få tap i driftskredittordningen. Det viser at ordningen er et sikkert og godt finansieringsverktøy og at bønder flest gjør opp for seg, sier Reierstad.

I landbrukets driftskredittordning er det varemottakerne som stiller som garantister. Bonden får kreditt basert på opptil 40 prosent av omsetningen som han eller hun har med varemottakene. Foto: Nortura/Øyvind Haug

Driftskreditt kan være nøkkelen for landbruk i hele landet

En av tankene bak driftskredittordningen i 1967 var at bøndene kunne tilegne seg kreditt uten å måtte pantsette gård og grunn. Dette er viktigere enn på lenge mener Reierstad.

Les mer: Driftskreditt er fremdeles like aktuell i dag som for 50 år siden

– Finansiering blir mer og mer krevende, spesielt i distriktslandbruket. Investeringer på 5 til 10 millioner er ikke lenger uvanlig og da kan det være krevende å få pantegrunnlaget til å strekke til.

Norsk landbruk er i dag høyteknologisk og krever store investeringer for å holde tritt med utviklingen. Med bakgrunn i dette mener Reierstad at muligheten for å få driftskreditt med pant i oppgjørene kan bli en av nøkkelen til å bevare landbruk i hele landet, også i fremtiden.

Driftskreditt er billigere enn alternativene

En av landbrukets utfordringer i fremtiden er økt konkurranse fra både internasjonale aktører og en sterkere handelsstand her hjemme.

Utfordringen for samvirkene blir å holde kostandene nede for å holde tritt med konkurransen. Driftskredittordningen kan være en nøkkel i denne sammenhengen.

– Driftskreditt bidrar til billigere kreditt til landbruket siden det ikke kreves provisjonsrente. Kassakreditt hadde vært en vesentlig dyrere løsning. I så måte er driftskreditten en viktig ordning til å holde kostnadene nede, sier Reierstad.

Kollektiv tenking blir aldri gammeldags

Driftskredittordningen har vist seg å være en slitesterk ordning som har tilpasset seg i takt med utviklingen i landbruket og samfunnet forøvrig.

– I dag bruker jeg driftskreditten til å jevne ut svingninger i produksjonen og som en buffer hvis noe spesielt skjer. I tillegg gir det et visst handlingsrom hvis i skulle å veldig reduserte avlinger eller priser for en kortere periode. Driftskreditten har hjulpet meg over de verste kneikene, men jeg har også opplevd gode dager der pengene strømmer inn og sola skinner, sier bonden Solberg.

Selv om mye har endret seg siden ordningen ble opprettet i 1967 er det noen ting som ikke endrer seg.

– Kollektiv tenking er ikke noe som går av moten. Samvirke går fremdeles sterkt i landbruket og det gjør driftskreditten også. Det gjør vi nå og det kommer vi også til å gjøre de neste 50 årene, avslutter Reierstad.

Rentebors.no

rentebors.no kan man til en hver tid få en samlet oversikt over renten som de ulike bankene tilbyr på driftskreditt.

rentebors.no var faktisk den første rentebørsen i landet.