Samvirke

Oppdatert: 30.08.2019

Publisert: 16.01.2018

Ringvirkningsanalyse 2018

Samvirkene skaper ringvirkninger over hele landet

Oppdatert: 30.08.2019

Publisert: 16.01.2018

40 milliarder i verdiskaping og 56 000 årsverk. Det er ringvirkningene av store deler av den samvirkebaserte matindustrien.

På vegne av Norsk Landbrukssamvirke har Samfunnsøkonomisk Analyse laget en analyse som tar for seg ringvirkningene av store deler av norsk matindustri.

Analysen viser at landbrukssamvirkene er en viktig bidragsyter til sysselsetting og verdiskaping over hele landet.

 Store verdier knyttes til den bondeide industrien

– I analysen har vi beregnet det økonomiske fotavtrykk til størsteparten av den samvirkebaserte matindustrien, sier fagsjef for samfunnsøkonomi i Norsk Landbrukssamvirke, Helene Lillekvelland.

I følge analysen skaper landbrukssamvirkene ringvirkninger til 55 870 årsverk og over 40 milliarder kroner i verdiskaping.

Det er TINE, Nortura, Felleskjøpet Rogaland og Agder, Gartnerhallen, Hoff, Honningcentralen, Norsvin og Geno som er blitt analysert i denne analysen.

Hva er egentlig en ringvirkningsanalyse?

En ringvirkningsanalyse skal synliggjøre den samfunnsmessige verdiskapingen man skaper utover sin egen aktivitet.

– I ringvirkningsanalysen ser vi ikke bare på det som skjer i landbrukssamvirkene, men også alt det som skjer rundt – fordi landbrukssamvirkene finnes, forklarer Lillekvelland.

Både bønder og samvirker skaper ringvirkninger der de er. Som ringer i vann åpner mulighetene seg for annen drift i lokalsamfunnene.

Landbruket bidrar til mange ringvirkninger der de har anlegg og kontorer, som her på Tynset i Hedmark. Foto: Jørgen Nordby

Analysen skiller mellom direkte og indirekte virkninger

De direkte virkningene er de som er ansatt i landbrukssamvirkene og den verdiskapingen som bedriften skaper. For Tine betyr det den meieriansatte og verdien de skaper i meieriene sine ved å gjøre om melk til yoghurt, ost eller melk i kartong.

De indirekte virkningene er de virkningene som skapes av at landbrukssamvirkene finnes. De skapes av de som leverer varer og tjenester inn til landbrukssamvirkene. Det kan være alt fra bønder til IT-konsulenter eller entreprenører.

Andre indirekte virkninger er de ringvirkningene som skapes av at alle arbeidstakerne får lønn og bruker lønnen sin på å handle i dagligvarebutikken, hos frisøren eller i den lokale restauranten.

Landbrukssamvirkenes direkte verdiskaping er størst i Oslo

Til manges overraskelse er landbrukssamvirkenes direkte verdiskaping størst i Oslo.

I følge analysen er verdiskapingen fra landbrukssamvirkene på hele 2 milliarder kroner i Oslo!

– Egentlig så er det ikke så rart at verdiskapingen er størst i Oslo. Både TINE og Nortura har sine hovedkontor i hovedstaden. I tillegg har TINE også et anlegg på Kalbakken, sier Lillekvelland.

Fylker som Rogaland, Hedmark, Østfold, Vestfold og Sør Trøndelag har også høy direkte verdiskaping viser analysen.

Oslos ordfører, Marianne Borgen, besøkte Tines anlegg på Kalbakken for å høre mer om tallene fra ringvirkningsanalysen for Oslo fylke. Foto: Johanne Kristensen Sandvik/Differ Media

Landbrukssamvirkenes ringvirkninger er størst i Rogaland

Medregnet de indirekte virkningene viser analysen at Oslo må gi fra seg førsteplassen til Rogaland.

Den direkte verdiskapingen fra landbrukssamvirkene i Rogaland er på 1,3 milliarder kroner. Medregnet ringvirkningene skaper landbrukssamvirkene verdier på hele 5,6 milliarder kroner.

– Årsaken til at Rogaland har større ringvirkninger enn Oslo er at bedriftene gjør større innkjøp fra bønder og annet næringsliv i Rogaland enn i Oslo, forklarer fagsjefen.

Landbrukssamvirkene skaper verdier større enn sin egen verdiskaping

Fordelt over hele landet viser analysen at den direkte verdiskapingen fra landbrukssamvirkene er på 9,2 milliarder kroner. Medregnet ringvirkningene blir tallet på 40,5 milliarder kroner!

– Tallene viser at verdiskaping i landbrukssamvirkene firedobler seg når man tar med ringvirkningene. Landbrukssamvirkene skaper verdier langt utover sin egen verdiskaping, sier Lillekvelland.

Bak verdiskapingen ligger det mange arbeidstimer

For å skape 40 milliarder kroner i verdiskaping legges det ned mange årsverk med arbeid.

Landbrukssamvirkene har anlegg i alle landets fylker. Det betyr at landbrukssamvirkene bidrar til et aktivt næringsliv i hele landet.

I følge analysen sysselsetter landbrukssamvirkene 9 135 årsverk i sine anlegg og kontorer. Tar vi med de indirekte virkningene ser vi at landbrukssamvirkene bidrar til hele 55 870 årsverk.

Terje Sunde er en lokal entreprenør i Førde og jobber for både Nortura og Tine. Foto: Julie Lunde Lillesæter/Differ Media

Landbrukssamvirkene kan ikke kjøpes opp av utenlandske investorer

I gjennomsnitt skaper et årsverk i landbrukssamvirkene grobunn for totalt 6 årsverk. Det kan være én rørlegger, én frisør, én butikkarbeider, én lærer, og én regnskapsfører.

Dette viser hvor viktig det er med en bondeeid industri som er tilstede i hele landet, mener Lillekvelland.

– At en tredjedel av norsk matindustri er organisert som samvirke, er et viktig bidrag til distriktene og norsk industri. Samvirkene eies av de norske bøndene i fellesskap, og det er bøndene som styrer over selskapene sammen. Landbrukssamvirkene kan ikke kjøpes opp av utenlandske investorer. De blir her, sier Lillekvelland.

 Sysselsettingen i norsk matindustri øker

Samtidig som sysselsettingen i øvrig industri har gått ned med 9500 personer de siste fem årene, har sysselsettingen i matindustrien økt med 3600 personer.

– Matindustrien er Norges største fastlandsindustri. Vi må ikke bagatellisere betydningen av den eller av ringvirkningene industrien skaper, sier Lillekvelland.

Landbrukssamvirkene bidrar med betydelige skatteinntekter

Landbruket blir ofte omtalt som en kostnad for samfunnet. Analysen viser at dette ikke stemmer.

Summerer vi opp tallene for hele landet ser vi at ringvirkningseffektene av landbrukssamvirkene kommer på hele 11 milliarder kroner i skatter og avgifter.

– Samfunnsøkonomisk Analyse har beregnet andelen av landbruksstøtte som kan knyttes til bønder som leverer til landbrukssamvirkene er omtrent 10 milliarder kroner.

Dette gir altså en nettogevinst til staten på 1 milliard kroner, sier Lillekvelland.

I fremtiden vil verdiskapingen til landbrukssamvirkene blir enda større

Analysen viser ganske tydelig at landbrukssamvirkene er en viktig bidragsyter til verdiskaping og sysselsetting over hele landet.

– Samvirkenes særpreg er at avkastningen fra driften går tilbake til bøndene. Bønder finnes i hele Norge, og dermed bidrar landbrukssamvirkene til verdiskaping og skaper ringvirkninger i hele landet, fortsetter Lillekvelland.

Fagsjefen mener potensiale for ringvirkninger fra landbruket vil bli enda større i fremtiden.

– En samlet landbruksnæring la frem en rapport som viste at omsetningsverdien fra landbruket kan økes fra 230 til 650 milliarder i 2050. Vi har ikke regnet på ringvirkningene dette vil skape – enda, sier Lillekvelland.