Samvirke

Oppdatert: 26.09.2016

Publisert: 11.02.2014

Matsikkerheten og beredskapen må styrkes

Våronn traktor på jordet

Befolkningsvekst og urbanisering er trender som har ført til at enorme jordbruksarealer har forsvunnet de seneste årene. Foto: Petter Nyeng

Oppdatert: 26.09.2016

Publisert: 11.02.2014

Om lag tre prosent av arealet i Norge som dyrket mark, og enda mindre, er egnet til matkornproduksjon. Kornarealet er nerven i norsk matberedskap og trenger bedre beskyttelse enn hva det hittil har hatt.

Norsk kornproduksjon er betydelig redusert de seneste år. Vi importer stadig mer korn. Dette er resultatet av at 875 000 dekar, tilsvarende 135 000 fotballbaner har gått ut av produksjon de siste 25 årene. Heldigvis er det mulig å snu utviklingen ved å styrke lønnsomheten i kornproduksjonen og å gi den verdifulle matjorda et sterkere vern enn i dag.

Befolkningsvekst og næringsutvikling i og rundt byene må ta langt større hensyn til jordressursene. Lokale myndigheter har vist seg ute av stand til å ivareta nasjonale hensyn når de må avveie lokal næringsutvikling mot matproduksjon. Det må bli vanskeligere å bygge ned matjord. Regjeringens tillatelser til nedbygging av matjord på Vestby og i Trondheim er et steg i feil retning.

Nedbygging av jord er ikke et norsk fenomen

Befolkningsvekst og urbanisering er tunge trender som har ført til at enorme jordbruksarealer har forsvunnet de seneste årene. USA og flere EU-land hadde bare for kun få år siden brakklagte jordbruksarealer i reserve. Til tross for at disse arealene er tatt i bruk igjen er verdens kornlagre historisk på et lavt nivå.

På 1980-tallet lå verdens kornlagre på om lag 130 dager. I de siste årene har de i snitt vært på 74 dager. Vinteren 2007/2008 var kornlagrene nede i 62 dager. Det er historisk lavt, kun overgått av1972/1973 under oljekrisen. Prisen på korn steg til nye høyder i 2008. Matvarer, som brød, ble vesentlig dyrere i mange land. Noe som resulterte i kraftige opptøyer flere steder i verden.

Klimaendringer dramatiske for verdens matproduksjon

Kornavlingene globalt vil variere enda mer i fremtiden. Lekkasjer fra FNs klimarapport som blir lagt frem senere i år viser at konsekvensene av klimaendringer blir dramatiske for verdens matproduksjon. Den globale matproduksjonen risikerer å ikke holde tritt med befolknings- og etterspørselsveksten.

Det er gledelig at en stadig større andel av verdens befolkning løftes ut av fattigdom, men det fører også til en betydelig økt etterspørsel etter kjøtt. Økende kjøttproduksjon fører til økt behov for kornproduksjon. Kombinasjonen med usikre avlinger på grunn av klimaendringer og økt etterspørsel, vil gi utslag i høyere matvarepriser. For innbyggerne i verdens fattigste land vil utslagene bli dramatiske og vil kunne føre til humanitære kriser og store flyktningestrømmer.

Konfliktnivået om rettigheter til land, vann og fornybare ressurser vil øke som følge av klimaendringer. I mange regioner, spesielt i Midtøsten og Afrika, er det kamp om ressurser som vann, mat og energi. Gulfstatene og Kina har gjort store oppkjøp av jordbruksareal i Afrika for å sikre mat til egen befolkning.

Verdensmarkedet for korn er defekt. Kun ti prosent av kornet totalt i verden blir solgt internasjonalt. USA og Russland er viktige eksportører av korn. Russland har tidligere prioritertegen befolkning fremfor eksport. I 2010 innførte Russland eksportforbud av korn etter at en fjerdedel av de russiske kornavlingene hadde blitt ødelagt av tørke.  Vi må selv ta ansvar for vår egen beredskap. Da trenges det beredskapslagre for korn i Norge.

Vi må tenke nytt om matberedskap

Det sikkerhetspolitiske landskapet er i kraftig endring Beredskap handler om å forberede seg på det verst tenkelige. Derfor må vi tenke nytt om matberedskap. Kina har vokst frem som stormakt. Europas innflytelse er redusert. Maktbalansen i Midt-Østen er skjør. Vi må utvikle politikk som møter disse nye utfordringene, Norsk Landbrukssamvirke mener regjeringen i første omgang bør gjennomføre en omfattende sårbarhets- og beredskapsanalyse og at landets ledende fagmiljøer innen forsvars- og sikkerhetspolitikk må få ansvaret for gjennomføringen.

Det norske svaret er ikke å kjøpe opp jordbruksareal i Afrika eller Øst-Europa, slik kineserne gjør. Vår løsning må være å videreutvikle matproduksjonen på norske ressurser. Første steg er en helhetlig jordvernplan.