Over 100.000 mennesker har en jobb å gå til på grunn av det norske jordbruket. I den nye bioøkonomien skal det bli enda flere.
Matindustrien er Norges største fastlandsindustri
Fra en potet settes i jorda til den ligger på middagsbordet ditt har den blitt håndtert av mange norske arbeidshender.
46.000 personer er sysselsatt i landbrukets primærledd, og 49.000 er i sysselsatt i matindustrien. Hvis vi legger til transport- og leverandørindustrien så blir landbrukets sysselsettingseffekt på hele 128.000 personer!
Selv om man skulle tro at arbeidsplassene basert på jordbruket bare finnes på bygda, så er faktisk mat- og drikkeindustrien den største industrigrenen i Oslo. I åtte av Norges fylker er jordbruk med tilknyttet industri større enn all annen industri til sammen.
Les mer: Matindustrien er Norge største fastlandsindustri
Bioøkonomien – en ny industriell revolusjon!
Sammenlignet med annen industri er utviklingen for matindustrien positiv med et økende antall sysselsatte og bedrifter. Men den gode utviklingen hindrer likevel ikke norske bønder fra å satse videre inn i fremtiden.
Norsk matindustri er en fremtidsrettet næring. Med oljealderen på hell må norsk økonomi utnytte de muligheter som ligger i våre fornybare ressursene som jord, skog og hav. Fremtiden ligger i bioøkonomien
Administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, Ola Hedstein.
I veikartet til fornybarsamfunnet som en samlet mat- og drikkenæring, inkludert skog, står bak, er det anslått at omsetningsverdien kan tredobles fra 250 til 650 milliarder kroner i den nye bioøkonomien.
– Nå bør politikerne følge med. Dette er positive tall for Norge i en krevende omstillingstid, sier Hedstein.
Les mer: Bioøkonomi er Norges grønne gull
Hva er egentlig bioøkonomi?
Bioøkonomi er en samlebetegnelse på all produksjon og foredling av fornybare biologiske ressurser som skog, jord, husdyr og planter til mat, energi, produkter og materialer.
Norske bønder vil kanskje stusse litt over denne definisjonen. Er det ikke bioøkonomi vi har drevet med hele tiden, tenker de kanskje.
Norske samvirkebedrifter har videreforedlet gress til melk, melk til fløte og fløte til ferdigprodukter i lang tid.
Men, med ny kunnskap og teknologi er det mulig å få enda mer ut av de ressursene som norske bønder forvalter. Råstoff fra jordbruket kan brukes til å lage mer enn bare matvarene vi finner i butikkhylla.
Med utgangspunkt i vår unike dyre- og plantehelse står vi i en posisjon hvor vi kan videreforedle biologisk materiale til produkter innen farmasi, kosmetikk og til øvrig næringsmiddelindustri.
Les mer: 10 eksempler på bioøkonomi
Nortura Revetal sitter igjen med hele 800 tonn eggeskall etter produksjon av eggeprodukter. Ny teknologi og høy hygenisk kvalitet på norske egg gjøre at norske eggeskall går fra å være kostbart avfall til å bli en verdifull ressurs for Nortura. Foto: Nortura/Gunnar Klingwall
Nortura + Bioøkonomi = Sant
Et selskap som virkelig har tatt bioøkonomiens muligheter på alvor er samvirkebedriften Nortura som eies av 18 800 egg- og kjøttprodusenter.
Nortura er ikke bare et konsern som sysselsetter mange. Det er også en hjørnestensbedrift i mange norske distrikter og har blitt kåret til en av Norges mest innovative selskaper.
Konsernet har tenkt nytt innenfor mange felt og jobbet systematisk med innovasjon. For eksempel har de i samarbeid med et farmasiselskap utviklet et sårhelende plaster laget av hinnemembran fra eggeskall.
Les mer: Norske egg kan få sår til å gro
Enorme muligheter i norske råvarer
Et annet prosjekt som har fått mye oppmerksomhet er samarbeidsprosjektet mellom Nortura og Felleskjøpet som har resultert i fabrikken Bioco.
Ved å ta i bruk ny teknologi henter fabrikken ut proteiner, fett og sedimenter i restråstoffer fra fjørfe, som kan brukes i mange ulike produkter i næringsmiddelindustrien.
Les mer: Norske kyllingskrotter kan bli verdt millioner
I første omgang vil proteinet bli brukt i dyrefôr, men samarbeidspartene mener at det også er mulig å utvikle produkter til menneskemat, som ernæringstilskudd, proteinpulver og proteinbarer i helse- og sportsmarkedet.
– Bioco viser hvilke enorme muligheter som ligger i norske råvarer. Det handler om å ta et råstoff som i utgangspunktet har lav verdi og skape disse om til produkter av høy verdi. Dette er et bærekraftig prosjekt som gir miljøgevinst, er lønnsomt og helnorsk, sier Hedstein.
Ved å ta i bruk ny teknologi kan vi hente ut høyverdige proteiner fra kyllingavskjær og bruke det i videre matproduksjon. Det er bioøkonomi i praktisk! Foto: Arne Egil Tønset/NRK
Derfor er mulighetene i bioøkonomien unike for Norge
Mange land satser hardt på bruk av fornybare ressurser fra jordbruket til nye, høyverdige produkter.
Island var tidlig ute med å ta i bruk mulighetene innen biologisk videreforedling. Islandske selskaper lager kosttilskudd av restråstoff fra fiskeindustrien og utnytter tang og tare til å lage kosmetikkprodukter.
– Norge må se til Island. Her har vi muligheter til å konkurrere fordi vi har noe som ingen andre har, nemlig en unik dyre- og plantehelse, sier Hedstein.
Norsk landbruk har unik dyre- og plantehelse
Sammen med veterinærer og fagfolk har norske samvirkebøndene lenge arbeidet aktivt med å bekjempe dyresykdommer.
For flere tiår siden inkluderte vi helseegenskaper inn i avlsmålet for kombikua Norsk Rødt Fe, og gjennom Norsvin har vi avlet for fôreffektive og friske svineraser som skiller seg ut i internasjonal sammenheng.
Resultatet i dag er en dyrehelsestatus som er unik, noe som er et konkurransefortrinn i utviklingen av produkter, særlig innenfor legemiddelindustrien.
At norske egg ikke inneholder salmonella er for eksempel en av årsakene til at farmasiselskapet Biovotec valgte Nortura som samarbeidspartner i utviklingen av eggemembranplasteret.
Sammen med veterinærer og fagfolk har norske samvirkebøndene lenge arbeidet aktivt med å bekjempe dyresykdommer. Sykdommer som MRSA er lite utbredt i Norge sammenlignet med andre land. Foto: Norsvin.
Bioøkonomien vil gi arbeidsplasser i distriktene
I flere norske fylker er landbruket allerede den største sysselsetteren, både direkte og indirekte. Det skyldtes at det er i distriktene vi finner næringas ressursgrunnlag.
– Det er ikke i Oslo at tremateriale skal hentes for utvinningen av gjær til husdyrfôr, men det kan bli fremtiden for Sogn og Fjordane, sier Hedstein.
Politikerne må se mulighetene i bioøkonomien
Politikk handler om å legge til rette for en ønsket samfunnsutvikling. Politikerne som maser om flere arbeidsplasser må utarbeide rammebetingelser som gjør det mulig å realisere potensialet innen den norske bioøkonomien.
– Norsk elbilpolitikk har vist hvordan politikken kan påvirke etterspørselen etter mer miljøvennlige produkter gjennom målrettet og aktiv bruk av økonomiske og juridiske virkemidler. De kan hvis de vil, sier Hedstein.
Politikerne må også se mulighetene i de norske fornybare naturressursene våre.
– Norges fornybare ressurser i jord, skog og hav vil være en viktig kilde til verdiskaping og arbeidsplasser. Slike muligheter bør engasjere norske politikere. Med oljealderen på hell må vi utnytte det potensialet som ligger i de grønne næringene og i bioøkonomien, avslutter han.