Samvirke14.09.2017

Norske husdyr får minst antibiotika i Europa

Norsk mat er trygg

14.09.2017

646 Reaksjoner

Globalt dør 750 000 mennesker årlig som følge av antibiotikaresistende bakterier. Norske samvirkebønder har tatt antibiotikaresistens og trygg mat på alvor.

Trygg mat og antibiotikabruk i Norge

  • Norge har en unikt god helsesituasjon både for folk og dyr
  • Norske husdyr får minst antibiotika i Europa
  • På verdensbasis brukes 80 % av all antibiotika til husdyr
  • Bare 10 % av all antibiotika i Norge brukes til husdyr

Norge er europamestere i å bruke minst antibiotika

Restriktiv bruk av antibiotika til matproduserende dyr er svært viktig for å hindre utvikling av resistens. Spesielt med tanke på at 80 % av all antibiotika som brukes i verden brukes til husdyr.

Her til lands bruker vi antibiotika mer restriktivt enn i andre land. Bare 10 % av all antibiotika gis til husdyr og utviklingen har gått i riktig retning over lang tid.

Hanne-Merete Eriksen er avdelingsdirektør på avdeling for resistens- og infeksjonsforebygging på Folkehelseinstituttet. I følge Eriksen er Norge blant de landene med lavest forekomst av resistente mikrober.

– Norge er et av de landene i Europa som bruker minst antibiotika i matproduksjon. Fra 1993 til 2015 har salget av antibiotika til produksjonsdyr blitt redusert med 39 prosent, forteller hun.

Les mer: Hvorfor er antibiotikaresistente bakterier så farlige?

Godt samarbeid gir lavt antibiotikabruk

Det er mange grunner til at Norge er gode på å bruke lite antibiotika. Noen av dem er flinke bønder, godt samarbeid mellom forvaltning og næring, lav import av livdyr, gunstig geografi, modige myndigheter og mye kunnskap.

Trine L’Abée-Lund er leder på institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi ved Veterinærhøgskolen på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og prosjektleder for forskningsprosjektet NoResist.

– I Norge er vi restriktive på bruk av antibiotika blant annet fordi vi ikke ønsker at antibiotikabruk skal være en sovepute for andre infeksjonsbyggende tiltak.

Å bruke antibiotika til husdyr er en snarvei som gjør at man kan produsere mer mat av dyrene på en enkel og billig måte. Norske bønder må imidlertid finne andre løsninger for å forebygge infeksjoner.

– Mange forebyggende tiltak bidrar til populasjoner med lav infeksjonsforekomst. Noen virker direkte, slik som vaksinasjon og råmelkstilgang, mens andre er indirekte forebyggende som for eksempel godt fysisk miljø og lav stressbelastning, forteller L’Abée-Lund.

Det er ikke bare å gå inn i et grisefjøs i Norge. Før du skal inn i fjøset må du sjekkes for MRSA. Foto: Nortura/Gunnar Klingwall

Bonden gjør en viktig jobb

I følge L’Abée-Lund kunne ikke statusen på antibiotikabruk i Norge ha vært så god uten bonden.

– Bonden er veldig viktig i arbeidet med å sikre lav antibiotikabruk. De fleste forebyggende tiltakene er det bonden som avgjør og gjennomfører.

Flinke bønder oppdager infeksjoner tidlig og kan isolere eller utsjalte smittsomme dyr. I tillegg driver vi i Norge målrettet avl og driver lite import av livdyr som gir smittefare.

– Den daglige driften har mye å si for forebygging og smittebegrensing. At bonden spiller på lag med veterinær og helsetjenesten kan være helt avgjørende, sier L’Abée-Lund.

Bøndene har også gjort det mulig å gjennomføre store prosjekter for bekjempelse av infeksjonssykdommer hos husdyr. For eksempel Friskere geiter, Friske føtter (fotråte hos sau), virussykdommen BVDV på storfe og storfetuberkulose.

– Disse prosjektene hadde vært umulig å gjennomføre uten bøndene med på laget. Alle prosjektene har gitt bedre dyrehelse, og det igjen bidrar til lavere bruk av antibiotika, sier hun.

I Norge bruker vi antibiotika bedre

I tillegg til mengden som brukes, er også måten antibiotika brukes på viktig når det kommer til resistensutvikling. Også på dette området skiller Norge seg fra andre land på en positiv måte.

– Vi bruker ikke antibiotika som vekstfremmere og heller ikke som forebyggende behandling. Antibiotika i Norge er reseptbelagt, og skal kun brukes til syke dyr etter at en veterinær har stilt en diagnose, forteller L’Abée-Lund.

Når antibiotika kun kan forskrives av veterinær får vi et lavere forbruk. Men når antibiotika likevel blir brukt til husdyr, har vi en rekke system som sikrer riktig bruk.

– Den riktige bruken sikres for eksempel gjennom systemer der antibiotikabruk, infeksjonssykdommer og resistensforekomst blir rapportert, overvåket og registrert, gjennom terapianbefalinger fra legemiddelverket og gjennom helseovervåking i hver enkelt besetning, sier L’Abée-Lund.

Landbruk over hele landet sikrer lavt antibiotikaforbruk

Selve strukturen på det norske landbruket gjør det dessuten enklere for oss å være restriktiv på antibiotikabruken. Med en spredt bruksstruktur og relativt få dyr på hvert gårdsbruk, minsker smittefaren.

– Vi har relativt små gårdsbruk i tillegg til heldig georgrafi og klima. Dette gjør at smittepresset ikke er så stort hos oss som i enkelte andre land, sier L’Abée-Lund.

Hun mener også at samvirkeorganiseringen av landbruket har hatt mye å si for den gode dyrehelsen vi har.

– Samvirke gir en større ansvarsforståelse for fellesskapet og for langsiktige perspektiver. Det tror jeg har bidratt til den gode helsestatusen vi har i dag.