Samvirke

Oppdatert: 03.01.2019

Publisert: 02.01.2019

Pelsdyrbønder saksøker staten for brudd på Grunnloven

Oppdatert: 03.01.2019

Publisert: 02.01.2019

Fremtiden til pelsdyrbøndene ble snudd på hodet da regjeringen la fram forslag om å legge ned pelsdyrnæringen. Fem pelsdyrbønder går nå til sak mot staten fordi de mener avviklingen av næringen er i strid med Grunnloven.

– Det er helt absurd. De bestemmer seg for å legge ned næringa vår i en politisk hestehandel fordi noen ikke liker den, sier pelsdyrbonde Lars Ole Bjørnbet fra Orkdal utenfor Trondheim.

Bjørnbet er én av de fem pelsdyrbøndene som saksøker staten for brudd på Grunnloven.

– Jeg tok initiativ til søksmålet fordi det ikke går an å legge ned en næring helt uten grunn, bare fordi man ikke liker den. Det bør ikke gå an, sier Bjørnbet.

Hør podcast med Guri Wormdahl og advokat Christian Flemmen Johansen

Regjeringen vil legge ned en lønnsom næring

I Grunnloven slås det fast at man gjennom arbeid eller næring skal kunne tjene til livets opphold.

Saksøkerne peker på at pelsdyrnæringen er positiv for samfunnet og bidrar med verdiskaping og arbeidsplasser i distriktene.

– Dette er mennesker som uten en demokratisk prosess har fått kastet om på hele livet sitt, sier advokat Christian Flemmen Johansen.

Flemmen Johansen fra advokatfirma Elden representerer de fem bøndene i søksmålet.

– Regjeringen går inn for å legge ned en lønnsom næring, som ikke er til skade for samfunnet eller andre. Det har ikke blitt gjort i nyere tid, og vi mener det er i strid med blant annet Grunnloven, sier han.

Se video:

Stortinget vedtok fortsatt produksjon av pels i 2017

Debatten om pelsdyrhold i Norge har rast i mange år. I januar 2017 vedtok Stortinget fortsatt produksjon med basis i strenge krav til dyrevelferd og bærekraftig utvikling.

Vedtaker kom etter fire år med utredninger, et regjeringsoppnevnt utvalg, en offentlig utredning og bred politisk involvering.

Etter vedtaket om bærekraftig utvikling av pelsdyrnæringa investerte mange pelsdyrbønder store summer og planla storsatsinger i tråd med Stortingets føringer.

Nøyaktig ett år etter stortingsvedtaket kom imidlertid Jeløya-plattformen hvor regjeringen gikk inn for å avvikle næringen.

Verdiløse investeringer og verdiløse gårder

Flemmen Johansen mener pelsdyrbøndene nå sitter igjen med verdiløse investeringer og gårder uten verdi.

– De fem saksøkerne har litt store økonomiske tap og blitt utsatt for en enorm belastning som følge av Jeløya-erklæringen. Dette handler om de grunnleggende kjørereglene i samfunnet vårt, og om regjeringens forsøk på å frata flere hundre bønder sitt levebrød, sier han.

Regjeringen har gått inn for å avvikle pelsdyrhold i Norge, bare ett år etter stortingsvedtaket om bærekraftig utvikling av næringa. Fem pelsdyrbønder mener avviklingen er grunnlovsstridig, og har nå gått til sak mot staten. Foto: Nils Heldal

Mange pelsdyrbønder er nå i en vanskelig situasjon

Bjørnbet er fortvilet over situasjonen og mener de ikke har noe annet valg enn å gå til sak.

– Vi har prøvd å spille inn resolusjoner til regjeringspartiene, men vi blir ikke hørt. Da har vi ikke noe annet valg enn å gå gjennom domstolen, sier Bjørnbet.

Pelsdyrbonden er bekymret for mange av sine kollegaer.

– Mange i næringa er i en forferdelig situasjon. De fleste er selvstendig næringsdrivende og vil gå personlig konkurs, sier han.

Pelsdyrnæringa er viktig i flere distrikter

Den norske pelsdyrnæringa består i dag av mange små næringsaktører. Det er i underkant av 200 aktive pelsdyrbønder i Norge, spredt over hele landet. De siste årene har næringa generert eksportinntekter på over 300 millioner kroner.

– Selv om pelsdyrnæringa er liten er den viktig i flere distrikter i Norge, sier administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, Ola Hedstein.

Han mener forslaget om forbud mot hold av pelsdyr har betydning langt utover pelsdyrnæringa.

– Søksmålet mot staten handler om forutsigbarhet og ryddighet. Saken kan bidra til å sette viktige grenser for hva staten har lov til å utsette nordmenn og norske næringsdrivende for. En hel næring kan ikke plutselig avvikles som følge av en politisk hestehandel mot Stortingets vilje, avslutter direktøren.

Meld deg på nyhetsbrev!

Få artikler fra landbruk.no direkte i innboksen din