Samvirke

Oppdatert: 08.10.2018

Publisert: 22.05.2018

Samvirke er en bærekraftig forretningsmodell

Oppdatert: 08.10.2018

Publisert: 22.05.2018

Verden trenger bærekraftige forretningsmodeller for å løse utfordringene vi står overfor. Flere peker nå på samvirke som et viktig tiltak for bærekraftig utvikling.

Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge mulighetene til fremtidige generasjoner.

Norske bønder har alltid levd etter bærekraftprinsippet. For mange bønder er målet å forlate gården i bedre tilstand enn hva de selv tok over.

– Da er det ikke overraskende at bøndene styrer bedriftene sine etter det samme prinsippet, sier seniorrådgiver i Norsk Landbrukssamvirke, Eugen Tømte.

44 000 bønder eier Felleskjøpet sammen

Nesten alle norske bønder er medeier i en eller flere bedrifter.

De mest kjente er de med flest medeiere, som TINE, Felleskjøpet og Nortura.

Fellesnevneren for disse bedriftene er at de er alle samvirkebedrifter som eies av norske bønder i fellesskap.

Felleskjøpet er blant de mest kjente norske landbrukssamvirkene, og eies av 44 000 bønder i fellesskap.

Samvirkebedrifter er etablert for å være til nytte

I følge FN er samvirke den mest bærekraftige forretningsmodellen.

Årsaken er at samvirkebedrifter er som regel eid av mange, og de har blitt etablert for være til nytte for eierne sine.

10 000 melkebønder eier TINE i fellesskap

Samvirker skal i prinsippet ha åpent eierskap. Alle som kan dra nytte av selskapet kan bli medeier.

Er du melkebonde kan du bli eier av TINE fordi du har nytte av å få solgt melka du produserer til en god pris.

– Dette betyr at samvirkebedrifter har som regel mange eiere. For eksempel eier 10 000 bønder Tine i fellesskap, sier Tømte.

Alle eiere har like mye innflytelse i samvirke

At samvirker har mange eiere er ikke unikt. Aksjeselskaper kan også ha mange eiere.

Men, i aksjeselskaper kontrolleres bedriften av de som har kjøpt flest aksjer.

– Det som er unikt med samvirkebedrifter er at alle eiere har like mye innflytelse. I samvirkebedrifter er det ikke størrelsen på innskutt kapital som gjelder, sier rådgiveren.

10 000 melkebønder over hele landet er bedriftseiere i meierisamvirket TINE.

Flere eiere betyr spredning av verdier

I mange aksjeselskaper er det èn eller to hovedaksjonærer som kan ta ut mesteparten av utbyttet som selskapet skaper.

– I mange samfunn er det et sosialt problem at noen få kontrollerer mesteparten av verdiene, slik at de kommer veldig få til gode, sier Tømte.

Når mange medeiere eier selskapet sammen betyr det at verdiskapingen fordeles på flere.

– Samvirke er fordeling i praksis. TINE gjør 10 000 melkebønder over hele landet til bedriftseiere og industriinvestorer, sier han.

Hva betyr det å være til nytte for eierne?

For å være en samvirkebedrift holder det ikke å ha mange medeiere, bedriften må også være til nytte for eierne sine.

Meierisamvirket TINE er til nytte for norske melkebønder på mange måter.

TINE sørger for at melkebøndene får solgt melka si til en god pris. De sørger også for at melkebøndene får ta del i verdiskapingen som skjer lengre ut i verdikjeden.

– Alternativet er at kjøpmenn og mellommenn sitter igjen med mesteparten av verdiskapingen fra de råvarene som bøndene produserer. Det kommer verken bøndene eller lokalsamfunnene til gode, sier rådgiveren.

Kyr på beite i Kvæfjord

Meierisamvirket TINE er blant annet til for å sørge for at melkebøndene får solgt melka si til en god pris.

Andre hensyn enn bunnlinja er viktig for medeierne

– En forretningsmodell som tar utgangspunkt i å være noe mer for eierne sine enn ren kapitalavkastning vil alltid være bærekraftig, sier Tømte.

Seniorrådgiveren mener at når bedriften er til for å være til nytte for eierne sine, er det andre hensyn enn bedriftens bunnlinje som er viktig for medeierne.

– En bedrift som er etablert for å være til nytte for mange tusen bønder tar mest sannsynligvis andre valg i styrerommet, enn en bedrift som er opprettet for å gi kortsiktig gevinst og høyest mulig utbytte til noen få, forklarer han.

Stemte ned forslag om økt utbytte

TINE-bøndene illustrerte dette poenget på årsmøtet i mai 2018. Et forslag om å øke årets utbytte ble nedstemt med stort flertall.

– Litt av dette er mine penger. Min vurdering er at de arbeider best for meg når TINE får disponere dem. Det som er viktigst for meg er at selskapet klarer å opprettholde volum og pris, sa melkebonde Jørn Magne Vaag til forslaget.

For TINE-bøndene på årsmøtet var det viktigere at TINE fortsetter å ta imot melk til en god pris, enn å ta ut et høyt utbytte.

Handler om lønnsomme investeringer for fremtidige generasjoner

Det er summen av at samvirkebedrifter har flere medeiere med lik innflytelse og at bedriften skal være et verktøy for eierne sine som gjør forretningsmodellen bærekraftig.

– Eierne av samvirkebedrifter kan tillate seg å tenke litt mer langsiktig enn neste kvartal, sier Tømte.

Styreleder i TINE, Trond Reierstad, pekte nettopp på behovet for langsiktige investeringer da han oppfordret TINEs årsmøte til å stemme nei til høyere utbytte.

– Samvirkebedrifter er som bondens egen gård. Det handler om å gjøre investeringer som er lønnsomme i dag og som vil være lønnsomme for fremtidige generasjoner, avslutter Tømte.

Meld deg på nyhetsbrev!

Få artikler fra landbruk.no direkte i innboksen din