Samvirke07.08.2017

Innovasjon og samvirke

Samvirke gjør at bønder tør å satse på nye og innovative produkter

07.08.2017

357 Reaksjoner

Innovative, norske samvirkebønder skaper nye og moderne sorter av frukt og grønnsaker. Det er viktig for en næring som er i heftig konkurranse med import.

Vi lager stappe, suppe, puré, fries og baker den oransje knollen med den søtlige smaken. I dag er alt forbruk av søtpotet basert på import, hovedsakelig fra USA.  Aldri før er de blitt forsøkt dyrket i Norge – før nå.

– Vi forsøker å få til søtpotet her på gården fordi vi opplever en interesse blant norske forbrukere. Søtpotet er en viktig grønnsak globalt og det har vært en kjempeviktig utvikling i det norske markedet de siste årene. Nå vil vi finne ut om vi kan dyrke disse potetene i Norge, sier Åsmund Bjertnæs, bonde og deleier av Bjertnæs og Hoel gård i Vestfold.

Besøk på gården til Åsmund Bjertnæs i Bjertnæs & Hoel på Nøtterøy. De driver testdyrking av søtpotet.

Åsmund Bjertnæs er bonde og deleier av Bjertnæs og Hoel gård i Vestfold. Han tester nå ut søtpotet før første gang i Norge. Foto: Julie Lillesæter Lunde.

Trendy med norsk

Sammen med NIBIO Landvik ser Gartneribedriften Bjertnæs og Hoel på mulighetene for dyrking av en grønnsak som aldri før er dyrket i landet.

De har fått tildelte midler til prosjektet av Grofondet, som er opprettet av NorgesGruppen, samvirkebedriften Gartnerhallen og BAMA for å øke produksjonen av norsk frukter og grønnsaker. 100 millioner kroner er satt av til forskning, utvikling og kompetanseheving innenfor frukt og grønt.

– Vi håper og tror at ved å tildele støtte vil vi øke verdiskapingen og øke forbruket av norske bær, frukter, grønnsaker og poteter, sier Alvhild Hedstein, daglig leder i Grofondet.

Ifølge undersøkelsen IPOS Norske Spisefakta fra 2016 mener hele 85 prosent at det er viktig å kjøpe og spise norske landbruksprodukter. I dag er 40 prosent av all frukt og grønt som selges i NorgesGruppens butikker produsert i Norge. Dette er en andel som øker.

– Innovasjon er avgjørende for framtidig verdiskaping og for å sikre norsk produksjon konkurransekraft, sier Hedstein.

Samvirke gjør at vi tør å satse og jobbe med innovative prosjekter

Åsmund Bjertnæs, bonde som prøver ut søtpotet

Kontinuerlig utprøving av nye sorter og arter

Gartnerhallen har nær kontakt med produsentene og sier det er et hav av innovative bønder som er villig til å forsøke noe nytt.

 Konstant pågår det innovasjon ved utprøving av nye sorter og også nye arter, sier Nina Heiberg, forskning og utviklings sjef i Gartnerhallen.  Produsentene prøver også ut nye metoder for dyrking, stell og tekniske løsninger.

– Produksjonsmetoder endrer seg hele tiden, og produsentenes egen innsats er avgjørende for å få utviklet de ulike produksjonene, sier hun.

Trygghet gjennom samvirke motiverer til innovasjon

Heiberg tror samvirke er en viktig faktor for at bonden skal tørre å satse.

– Samvirket Gartnerhallen er viktig for produsentene! Vi har langsiktige leveringsavtaler med en omfattende produksjonsplanlegging i bunnen. Dette skal sikre varer i norsk sesong og de som kan lagres, hele året. Samvirke sikrer forutsigbarhet, lønnsomhet og bidrar til økt verdiskaping.

Innovasjon oppleves som utfordrende og spennende for mange. Det gir mening og jeg tror trygghet kan motivere til innovasjon, man kan ha råd til å prøve og å feile, sier Heiberg.

Søtpotetbonde Åsmund Bjertnæs er enig.

– Samvirke er viktig for norske bønder på grunn av langsiktigheten og forutsigbarheten. Samvirke skaper et miljø blant produsenter. Det gjør at vi kan tørre å satse og tør å jobbe med innovative prosjekter. Og samvirke bidrar også til bedre politiske rammevilkår for norsk landbruk – og det trenger vi for å jobbe langsiktig og innovativt, mener Bjertnæs.

Her er en bitteliten søtpotet. Hvis Åsmund lykkes med søtpotetproduksjon i Norge kan den havne på middagsfatet ditt til høsten. Foto: Julie Lunde Lillesæter

 

Grøntsektoren må produsere det forbruker vil ha

Og innovasjoner – særlig i grøntsektoren – er viktig. Grøntnæringa i Norge og Gartnerhallen konkurrerer hele tiden med import, og skal de klare å beholde og ta nye markedsandeler må bøndene produsere det folk vil ha.

– Dagens løsninger vil neppe være de beste i fremtiden. Vi trenger tilpasninger eller innovasjoner både til lønnsomhet og til marked. Spisevaner endrer seg, og grøntsektoren, som er veldig markedsorientert, må hele tiden passe på at de produserer det markedet vil ha. Og markedet skifter hurtig, forbrukere er blitt mer positive til nye produkt, så mulighetene er der, sier Heiberg.

Hun legger til at det er mye vi ikke kan dyrke her i landet på grunn av klima, slik at de også må få folk til å foretrekke det vi kan produsere.

Kan lange norske sommerdager kompensere for høye temperaturer?

Søtpotet er et slikt eksempel. Den er en svært varmekrevende vekst og dyrkes derfor mest i USA, Asia og Afrika. Men nå skal gården i Vestfold altså teste om nye sorter søtpotet, ny dyrkningsteknikk og lang, norsk dag kan kompensere for varmebehovet til søtpoteten.

– Det er spennende med søtpotet og vi vet ikke helt hvordan det kommer til å ende. Men vi håper på god avling, gode rotvekster og god smak. Og at det er stor interesse i handel og blant forbrukerne, sier  en optimistisk Bjærtnes.

Prosjektet er toåring. Det betyr at kunnskap og erfaringer fra 2017 tas med inn i 2018 sesongen.

– Vi fikk planter fra Israel i våres, de har vi laget småplanter av som vi har plantet ut i mai og juni. De trenger 100 dager med god sommer. Hvis vi lykkes håper vi å ha søtpoteter i butikk til høsten, sier han.

Å flytte grønnsaker til Norge fra andre siden av kloden byr absolutt på problemer

Roy Hasle, reddikprodusent

Reddikbonde har knekt dyrkningskode

Et annet eksempel på en innovativ grønnsaksprodusent som tester ut nye grønnsakstyper i Norge er Roy Hasle i Østfold. Hasle skal nå prøve seg på en ny type reddik som aldri har vært prøvd ut i Norge.

– De nye reddikene har sin opprinnelse fra nordøst- Asia, og er noe helt nytt for det norske markedet. Å flytte grønnsaker fra andre siden av kloden byr absolutt på problemer og de to første årene vi prøvde var mislykket, men ikke verre enn at vi skjønte hva vi kunne prøve å gjøre bedre, sier han.

I fjor klarte han å knekke koden for hvordan reddikene kan dyrkes på våre breddegrader.

– Alt som skal vokse og gro er avhengig av fire faktorer; vann, varme, lys og næring i en balansert mengde. Kravet til dette balansepunktet er helt særskilt for reddikene og skiller seg helt fra andre grønnsaker vi produserer, forklarer Hasle.

Roy Hasle i Rygge med choggiabeter

Roy Hasle har alltid innovert eller "prøvd noe nytt" som han sier. Her poserer han med choggiabeter. Foto: Lars Olav Haug, Bondebladet

Dyrkningsteknikk helt uten sprøytemidler

Det er nok av utfordringer med ugras, sopp og insekter i reddiker, men sprøytemiddel brukes ikke.

Regelverket i Norge sier at dersom et plantevernmiddel ikke er spesifikt tillatt i en kultur så er det forbudt å bruke.

– Vi har derfor vært nødt til å utvikle en dyrkingsteknikk helt uten bruk av sprøytemidler. Siden dette er noe helt nytt er vi naturlig nok de eneste i landet som dyrker disse nye vekstene, og vi er veldig spente på hvordan den norske forbrukeren tar de imot.

Hasle har lagt stor vekt på at de reddiktypene de har jobbet med har en barnevennlig smak.

– De passer like godt enten det er til å pynte brødskiva, i salaten, til fredagstacoen eller i en wok og kan derfor være på bordet til alle dagens måltider. Både smak og utseende er svært delikat, sier Hasle.

Bønder har alltid innovert

Det er ikke første gang at Hasle er innovativ og prøver noe nytt

– Vi var også de første i landet til å dyrke gule beter, hvite beter, chioggiabeter, havrerot og pepperrot.  Vi tenker jo derfor at dette har vi greid før og da skal vi jammen greie det igjen.

Det viktigste er å levere så bra kvalitet vi bare kan og håpe at det gir kunden lyst til å kjøpe varene våre igjen, sier Hasle.

Han mener at Innovasjon er noe som bønder har drevet med til alle tider, men før kalte vi det bare for ”å prøve noe nytt”.

– Å jobbe med nye grønnsaker, som gjerne kan ha sitt opphav på andre siden av kloden, synes jeg rett og slett er morsomt og faglig veldig utfordrende. Nå er målsettingen å bli så god som mulig på å dyrke reddiker fra Kina, Japan og Koreahalvøya. Så får vi se om det kan bli enda noen nye vekster å smake på om noen år. Det er mye som ikke burde være uprøvd, sier Roy Hasle.

Samvirkebonde i både handling og tanke er avgjørende

Også for reddikbonden er samvirke helt avgjørende for at han fortsatt tørr prøve ut nye sorter som krever tid, utvikling, kunnskap – og tålmodighet.

– Jeg er tredje generasjon Gartnerhallmedlem. Etter at min bestefar meldte seg inn i 1948 har vi vært samvirkebønder både i handling og tanke på denne gården. At samarbeid er til beste for alle, og at vi er sterkest når vi står sammen er en grunntanke vi alltid har hatt.

– Det er også gjennom Gartnerhallens samarbeid med BAMA at vi har vår markedsadgang og får mulighet til å selge varene våre til hele landet. Å være medlem i Gartnerhallen har vært så avgjørende for min famillie i snart 70 år at det andelsbrevet fra 1948 bør jeg vel se å få rammet inn snart, avslutter Roy Hasle.