Samvirke

Oppdatert: 04.12.2019

Publisert: 03.12.2019

Samvirkene kurser rådgivere i psykisk helse

Landbrukssamvirkene Nortura, Tine, Felleskjøpet, Gartnerhallen og Landkreditt har et godt samarbeid med fagsamlinger, kurs og nettverksbygging for unge bønder. Foto: Nortura/Håvard Simonsen

Oppdatert: 04.12.2019

Publisert: 03.12.2019

Et samlet norsk landbruk har det siste året satt fokus på psykisk helse hos bonden gjennom et felles prosjekt. Landbrukssamvirkene TINE og Nortura har kurset alle sine rådgivere for å gjøre dem bedre rustet til å oppdage om samvirkebonden sliter med den psykiske helsen.

Og det er mange med fra Landbruket: TINE, Nortura, Felleskjøpet, Norsk Landbrukssamvirke, Ruralis, Norges Bondelag, Norsk landbruksrådgivning, Norsk bonde og småbrukarlag og Norges bygdeungdomslag.

En høy og ubetalt regningsbunke kan være faresignal

Målet med prosjektet om psykisk helse er å forebygge psykiske helseproblemer på gården gjennom ulike tiltak.

– Kravet om økt effektivisering i landbruket vil fortsette i årene framover. Det kreves mer og mer av bøndene, som profesjonaliseres. Derfor må også apparatet rundt bøndene bli mer profesjonelle for å forebygge psykiske lidelser, sier John Fløttum, fagsjef i TINE Rådgivning.

TINE og Nortura samlet tidligere i år alle sine rådgivere til kurs og kompetanseheving i psykisk helse.

– Alle rådgiverne vet nå hva vi skal gjøre hvis vi kommer i situasjoner der bonden ikke har det greit, sier Eli Berven i som er rådgiver på gris i Nortura.

Et faresignal kan være om regningsbunken ligger høy og ubetalt.

– Rådgiverne har lært litt om hvordan en skal gå frem og hvordan de skal prate med bonden. Det er bedre å spørre «Hvordan har du det?» enn å bare spørre «Har du det bra?» sier Berven.

Les mer: Samvirke gir trygghet for unge bønder i oppstartsfasen

Hør Landbruk.no på øret om psykisk helse hos yngre bønder:

Har ikke bonden det bra, så har ikke dyra det bra

Prosjektet «Unge Bønders psykiske helse» ble lansert på Verdensdagen for psykisk helse i 2018 og de to samvirkenes kursingen av rådgivere er et av tiltakene i prosjektet.

– Vi som samvirkebedrift har fått laget en god beredskapsplan etter at vi ble med i dette prosjektet, sier Berven.

Nortura har mye data fra gården i sine systemer, om for eksempel møkkete dyr eller ubetalte regningsbunker.

Berven sier at rådgiverne må bruke informasjonen som de får inn fra gården i praksis.

– Hvis vi kan fange opp at det er en utfordring på det faglige ute på gården, så bør vi sjekke om det ligger noe i bunn. Har ikke bonden det bra, har ikke dyra det bra, sier Eli Berven.

Rådgiveren mener samvirkebedrifter kan ha gode muligheter til å komme tidlig inn.

– For oss rådgivere handler det om å skape trygghet mellom rådgiver og bonde. I den relasjonen er samvirke best rigget til å kunne håndtere dette. Vi skal ta vare på bonden og samvirke er jo bøndenes egen bedrift, forklarer Berven.

Forebygging starter ved kjøkkenbordet

Psykisk helse kan være et utfordrende tema å snakke om for mange.

Halle Arnes, fagkoordinator HMS i Norsk Landbruksrådgiving, tror inngangen til samtalen er viktig.

– Det er et vanskelig tema, det finnes få enkle svar på dette. Samtalen må få en god inngang og bonden må være trygg på at det er noen som ønsker å hjelpe. Når det røyner på, så er det ikke så lett å be om hjelp, tror Arnes.

Bondeyrket kan ha lange perioder uten fritid, krevende arbeidsdager uten kollegaer, stor gjeld og krav som må innfris.

– Skal du hjelpe folk må du ikke forvente at de kommer på et kontor – du må reise ut. Jeg pleier å si at det beste er å starte ved kjøkkenbordet, sier Arnes.

Her er 5 gode råd til god bondehelse. Prosjektet Bønder og psykisk helse drevet av organisasjonen Mental Helse Ungdom, der Norsk landbrukssamvirke og flere landbruksorganisasjoner er med nominert til Helseprisen 2019.

Rådgiverne kjenner gården til samvirkebonden

Både landbruket og Mental Helse Ungdom, som leder prosjektet, er klare på at rådgiverne skal ikke bli psykologer.

– De skal være medmennesker slik at vi kan forebygge dårlig psykisk helse og heller bygge god psykisk helse hos norske bønder. Derfor er det viktig at de som har kontakt med bonden er opplært til å se tegn og vite hva de kan gjøre, sier Adrian Tollefsen, generalsekretær i Mental Helse Ungdom.

Fagsjefen i Tine Rådgiving tror rådgiverne vil kunne ha en viktig rolle for å hindre psykiske helseproblemer hos gårdbrukere.

– De kjenner ofte både gård og gårdbruker svært godt gjennom jevnlige besøk. Tett relasjon bygger både tiltro og tillit, noe som er avgjørende for å skape trygghet til å ta opp vanskelige temaer, sier Fløttum.

Målet er å avdekke farer tidlig

Målet for rådgiverne er å skaffe seg økt kunnskap for at de tidlig kan avdekke utfordringer bonden står overfor og deretter komme inn med forebyggende tiltak og informasjon om bistand.

– Noen ganger vil det være nødvendig å sende «ballen» videre for profesjonell bistand fra hjelpeapparatet. Andre ganger kan utfordringene løses gjennom enklere tiltak, mener Fløttum.

Norturas Eli Berven er enig.

– Når det kommer nye eiere til i Nortura, for eksempel unge bønder som skal overta gård, så skal rådgiveren gjøre bonden kjent med HMS-tjenesten i landbruket. Vi skal sette fokus på at det både er viktig, helt greit og mulig å ta kontakt med oss.

Les mer: Som samvirke er det viktig for Landkreditt å ta vare på de yngste eierne

Inviter rådgiveren på en kaffekopp

Berven har et råd til bønder som opplever at hverdagen ikke er helt grei.

– Ta opp telefonrøret, ring en rådgiver du stoler på og har tilknytting til. Be dem komme å drikke kaffe. Vi drikker mye kaffe, avslutter Berven.

«Unge Bønders psykiske helse» er et samarbeidsprosjekt mellom Mental Helse Ungdom, TINE, Nortura, Norsk Landbrukssamvirke, Ruralis, Norges Bondelag, Norsk landbruksrådgivning, Norsk bonde og småbrukarlag, Norges bygdeungdomslag og er støttet av Extrastiftelsen. Prosjektet er nominert til «Helseprisen 2019».