Samvirke03.09.2016

Samvirkenes historie i Norge

Gamle melketiner venter på melkebilen

Samvirkeorganisering i landbruket har en lang historie i Norge. Foto: iStock

03.09.2016

0 Reaksjoner

Samvirkeorganisering har en lang historie. Gjennom tidene har mange sett nytten av samarbeid for å sikre grunnleggende tjenester, samtidig som samvirkeorganisering sørger for å spre risiko og dele opp ansvaret.

I Babylonia fantes jordleieforeninger, i det gamle Hellas hadde de begravelsesbrorskap og forsikringsselskap for håndverkere, og i Germania eksisterte drenerings- og irrigasjonsselskaper. Mange mener likevel at samvirke som etablert foretaksform ble «funnet opp» i Rochdale nær Manchester i England i 1844.

Da startet 28 industriarbeidere et samvirkelag for å skaffe seg nødvendige forbruksvarer til en akseptabel pris. Disse veverne arbeidet for en større industrieier som også eide butikken de handlet i. Derfor var de nødt til å skaffe seg større forhandlingsmakt. Dette ble kimen til dagens forbrukersamvirke.

Årsakene til at veverne i Rochdale omtales som de første som dannet et samvirke, er at de klarte å utvikle et sett med kjøreregler for samvirkeforetak. Disse opprinnelige samvirkeprinsippene er mer eller mindre blitt ivaretatt helt fram til i dag, og er som følger:

  • Frivillig og åpent medlemskap
  • Demokratisk medlemskontroll
  • Likeverdig økonomisk deltakelse
  • Selvstyre og uavhengighet
  • Utdannelse, opplæring og informasjon
  • Samvirke mellom samvirker
  • Samfunnsansvar

Hvordan oppstod samvirkene i Norge?

Landbrukssamvirkene her til lands startet med potetbrenneriene på 1840-tallet. Deretter ble det første samvirkemeieriet etablert i Rausjødalen i Nord-Østerdalen i 1856.

Men samvirkelignende organisering begynte allerede på 1600-tallet i Norge, da innbyggerne i byer og tettsteder gjennom bitter erfaring skjønte at for å komme seg på fote igjen etter en brann, måtte de finne fellesskapsløsninger. De måtte ha noen verdier i beredskap til hjelp for den som ble rammet av ulykken. I Nes på Romerike ble den første brannkassa stiftet så tidlig som i 1689.

Etter hvert ble liknende organisering vanlig også på andre områder. Den første sjøforsikringen ble etablert i 1806, mens livsforsikring startet opp i 1825. Sparebankene er også bygget på samarbeid og samvirke. De første sparebankene ble etablert på 1820-tallet.

Etter etableringen av meierisamvirket i Rausjødalen i 1856 ble en rekke lokale samvirkemeierier dannet fram mot århundreskiftet. Innkjøpslagene, som var oppstarten til Felleskjøpet, startet opp i 1885. De første samvirkeslakteriene kom i 1895. Men det var først rundt 1920 at man fikk virkelig vekst i landbrukssamvirker.

En hjelp i tøffe tider

Etableringen av samvirkebedrifter hjalp bøndene til å komme seg gjennom de harde trettiårene. Vanskelig tilgang til markedet og ustabile priser skapte problemer for bonden. Gjennom samarbeid og organisering i distriktsvise og landsomfattende samvirkeorganisasjoner, fikk produsentene etter hvert bedre tilgang til markedet.

Myndighetene støttet utviklingen, og oppfordret bøndene til å ta del i videreforedling av råvarene slik at de kunne sikre seg en rettferdig del av verdiskapningen. I 1930 ble det inngått et samarbeid der landbrukssamvirket, på vegne av myndighetene, påtok seg ansvaret for å forsyne hele vårt langstrakte land med ferske jordbruksprodukter – til noenlunde like priser. Dette samarbeidet eksisterer fortsatt, og du kan lese mer om dette under den norske landbruksmodellen .

Norsk Landbrukssamvirke blir stiftet i 1945

Norsk Landbrukssamvirke er interesseorganisasjon og møteplass for 16 ulike samvirkebedrifter. Forgjengeren til Norsk landbruksamvirke ble etablert allerede i 1945 for å håndtere utfordringer og oppgaver som var felles for meierisamvirket, kjøttsamvirket og de andre organisasjonene. Felleskontoret fikk navnet Landbrukets Sentralforbund.

I 1979 ble navnet endret til Landbrukssamvirkets Felleskontor og i 1989 til Norsk landbrukssamvirke. Styret består av styrelederne i de største samvirkebedriftene, samt faglagene Norges Bondelag og Norsk Bonde-og Småbrukarlag.

Hele landbruksnæringen har gjennomgått store strukturelle endringer de siste tiårene. Antallet produksjonsanlegg er mer enn halvert både i TINE og i Nortura i løpet av de siste 30 årene. I samme periode er antall gårdsbruk også mer enn halvert. Størrelsen på dyrket mark har hatt en noe svakere, men likevel markant nedgang. Kornarealet har hatt den største nedgangen. Siden 1993 har om lag 10 000 dekar dyrket jord blitt omdisponert til andre formål hvert år.

Landbrukssamvirket har hele tiden, fra 1856 og fram til i dag, vært markedsbasert og i dynamisk endring. Etter årtusenskifte har for eksempel selvstendig regionalt organiserte samvirkebedrifter blitt landsdekkende konsern i TINE, Nortura og HOFF . De grunnleggende samvirkeprinsippene fra 1844 ligger fast, men bondens verktøy – bedriftene – har endret seg betydelig. Hver enkelt bonde er nå direkte medeier i konsernet. Utviklingen av landsdekkende konsern har vært et viktig grep for å sikre bøndene fortsatt konkurransekraft.

Les mer:
Hva er egentlig et landbrukssamvirke?
Hva sier egentlig samvirkeloven?
Hvorfor velge samvirke framfor aksjeselskap?
Hva er de tre samvirkeprinsippene?