Samvirke

Oppdatert: 09.10.2019

Publisert: 07.10.2019

Derfor kan samvirkeorganisering løse bærekraftmålene

Oppdatert: 09.10.2019

Publisert: 07.10.2019

Samvirkebedrifter har flere målsetninger med bedriften enn å tjene mest mulig penger på kortest mulig tid. Det er en av grunnene til at samvirkeorganisering er nøkkelen til å nå bærekraftmålene.

Verden står overfor mange utfordringer med sosial ulikhet, klimaendringer og befolkningsvekst. For å løse disse utfordringene har FN vedtatt 17 bærekraftmål.

– Mange tror at bærekraftmålene bare handler om klima, men det stemmer ikke. Bærekraftmålene handler også om likestilling, utdanning, anstendig økonomisk vekst og om å utrydde fattigdom, sier fagsjef for samfunnsøkonomi i Norsk Landbrukssamvirke, Helene Lillekvelland.

Det trengs flere samvirkebedrifter

FN har derfor trukket frem samvirkebedrifter som en av løsningene for å nå målene.

– For å nå FNs bærekraftmål så trenger vi bedrifter som har andre målsetninger enn å tjene mest mulig penger på kortest mulig tid, til de som har mest fra før. Vi trenger derfor flere bedrifter som organiserer seg i samvirke, sier Lillekvelland.

FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Foto: Fn.no

Samvirkemodellen kan svare på samfunnsbehovene som kommer

Samvirke er egentlig bare en måte å organisere et selskap på.

Men Lillekvelland mener at modellen har en rekke egenskaper som gjør den godt egnet til å svare på framtidens samfunnsbehov.

– Samvirkemodellen handler om at minst to personer har et behov som de ønsker å få dekket, og de etablerer et selskap, forklarer fagsjefen.

Norske Landbrukstenester ble ikke etablert for å tjene raske penger

Nesten alle bønder har behov for hjelp på gården av og til. I 1991 gikk norske bønder sammen om å etablere Norske Landbrukstenester som tilbyr bonden riktig avløser til riktig tid.

– Norske Landbrukstenester ble etablert for å dekke et behov, nemlig hjelp til å drive gården når bonden selv ikke kan være tilstede.  Formålet er ikke å tjene penger på arbeidsformidling. Det gjør at de tar andre valg enn de som bare er opptatt av raske penger, sier fagsjefen.

Les mer: Derfor organiserer bøndene seg i samvirker

Bra å være ansatt av et samvirke

Innimellom dukker det opp saker i mediene der det avsløres at avløsere og innleid hjelp blir utnyttet av arbeidsformidlingsfirmaer. Samvirkemodellen kan motarbeide dette, mener Lillekvelland.

– Når bedriften er opprettet for å tilby bonden best mulig hjelp på gården er det mot sin hensikt å utnytte arbeidskraften. Det skaper sjelden gode og kompetente avløsere, sier hun.

Fagsjefen mener også det er bra for avløserne at de er ansatt i Norske Landbrukstjenester fremfor at bønder og avløsere må finne frem til hverandre selv.

– Hvis hver bonde skulle ansatt en avløser hver i små stillingsstørrelser kan det føre til dårligere arbeidsvilkår for avløserne med mange forskjellige og uryddige arbeidsforhold, sier Lillekvelland.

Les mer: Fem grunner til at samvirke er en bærekraftig forretningsmodell

Samvirker skal også tjene penger

En ting som mange misforstår, er at de tror samvirkebedrifter ikke skal tjene penger.

– Det er feil. Også samvirkebedrifter skal tjene penger til eierne sine, men bedriften har ofte flere målsetninger med bedriften som gjør at de tar andre og mer langsiktige valg, sier hun.

Langsiktig perspektiv er viktig for eierne i samvirkebedrift

Lillekvelland trekker frem landbrukssamvirkene TINE og Nortura som eksempel.

– Formålet med både TINE og Nortura er at de skal sikre bøndene at de får solgt kjøttet og melka de produserer til riktig pris. Det er likevel viktigere for eierne av disse bedriftene består i et langsiktig perspektiv, enn å hente ut høyest mulig pris i dag, forklarer hun.

TINE-bøndene illustrerte dette poenget på sitt årsmøte i 2018. Et forslag om å øke årets utbytte ble nedstemt med stort flertall fordi eierne mente at de hadde mer nytte av en sterkere bedrift enn utbytte her og nå.

Les mer: TINE mest bærekraftige merkevare.

Norsk landbruk er verdens mest bærekraftig på grunn av samvirke

Det norske landbruket er gode på samvirkeorganisering og modellen brukes på mange forskjellige bedrifter i verdikjeden for mat.

– Det norske landbruket er samvirkeorganisert fra avlsselskapene, til vikartjenester til varemottak. Det er nok en av grunnene til at norsk landbruk er en av verdens mest bærekraftige landbruk, sier Lillekvelland.

Samvirke er nøkkelen

Det norske landbruket er i verdenstoppen på friske dyr, minimalt med antibiotikaforbruk og god dyrevelferd.

– Fordi målet til norske bønder har vært å etterlate gården i bedre stand til neste generasjon har bondens bedrifter også hatt det samme målet. Samvirkeorganisering går godt i hop med dette tankesettet og viser hvorfor samvirke kan være nøkkelen til fremtidens utfordringer, avslutter Lillekvelland.

Lær mer om bærekraft og samvirke på Samvirkefrokosten 15. oktober

Se video: Derfor ønsker bøndene å eie sin egen matindustri?