Samvirke

Oppdatert: 15.03.2019

Publisert: 08.03.2019

Samvirker kan løse store samfunnsproblemer

Oppdatert: 15.03.2019

Publisert: 08.03.2019

Samvirke kan være en viktig del av løsningen på fremtidens utfordringer, viser en ny rapport. - Samvirke er egentlig bare en måte å organisere et selskap på, men modellen har en rekke egenskaper som gjør den godt egnet til å svare på framtidens samfunnsbehov, sier rapportforfatter Hilde Nagell i Tankesmien Agenda.

Verden står overfor mange utfordringer med sosial ulikhet, klimaendringer og befolkningsvekst. FNs klimapanel slår i sin siste rapport fast at vi har dårligere tid enn først antatt.

I rapporten skriver klimapanelet at om vi skal klare å nå målene i Paris-avtalen må vi gjør store endringer i måten vi utvikler samfunnet på.

Samvirker har langsiktig eierskap

Tankesmien Agenda har, på oppdrag fra Norsk Landbrukssamvirke, skrevet en rapport som sier at samvirkemodellen kan svare på mange av problemene vi står overfor.

– Fordi eierskapet er langsiktig, vil investeringene som gjøres ikke bare vurderes ut fra hva som er lønnsomt i dag, men også hva som vil være lønnsomme investeringer for fremtidige generasjoner, sier rapportforfatter Nagell.

Hør podcast med Hilde Nagell og Julie Nåvik Hval:

- Fordi eierskapet er langsiktig, vil investeringene som gjøres av samvirker ikke bare vurderes ut fra hva som er lønnsomt i dag, men også hva som vil være lønnsomme investeringer for fremtidige generasjoner, sier Hilde Wisløff Nagell i Tankesmien Agenda. Foto: Kaja Bruskeland & Elen Sonja Klouman

Samvirkemodellen har løst problemer før

Etter krigen var det stor mangel på boliger i Norge. Det ble i stor grad løst ved at folk gikk sammen og etablerte boligsamvirker som OBOS og NBBL.

– Samvirker har historisk bidratt til å løse mange samfunnsprooblemer. Vi tror samvirkenes egenskaper gjør de godt egnet til å gjøre det igjen, sier Nagell.

Samvirkemodellen er også utgangspunktet for at bonden i dag har en stabil inntekt og tilgang til markedet gjennom samvirkebedrifter som TINE, Nortura, Hoff og Honningcentralen.

Samvirkemodellen er ikke komplisert

En samvirkebedrift har noen særtrekk som gjør at den skiller seg fra andre foretaksformer, som for eksempel et aksjeselskap.

– Samvirkemodellen er egentlig ikke så komplisert. Det handler om at minst to personer har et behov som de ønsker å få dekket, og de etablerer et selskap, sier fagsjef for samvirke i Norsk Landbrukssamvirke, Julie Nåvik Hval.

Fordi samvirkebedrifter er opprettet for å dekke et behov, har de som regel mange eiere.

– Ofte kan behovene være små og lokale. Men de kan også være store. Globalt står de 300 største samvirkeselskapene for 10 prosent av sysselsettingen, sier Nåvik Hval.

Hvis flertallet ønsker bærekraft, får vi bærekraft

Et viktig prinsipp i samvirkemodellen er at alle eierne har en stemme hver. Det prinsippet gjelder uansett om bedriften har to – eller to millioner – eiere.

– Det betyr at flertallet bestemmer, og at ingen stemme veier tyngre enn andre. Flertallet vil alltid vinne. Det betyr at hvis flertallet ønsker bærekraft, får vi mer bærekraft, sier Nåvik Hval.

- Samvirkemodellen er egentlig ikke så komplisert. Det handler om at minst to personer har et behov som de ønsker å få dekket, og de etablerer et selskap, sier fagsjef for samvirke i Norsk Landbrukssamvirke, Julie Nåvik Hval.

Det gjelder å spille på lag med kapitalen

Agenda løftet i sin rapport også fram at overskuddet i samvirker går tilbake til bedriften, og ikke til de eierne som har kjøpt flest aksjer.

– Med aktive eiere som også har direkte nytte av behovene som bedriften dekker, vil overskudd brukes på en slik måte at eierne får økt nytte. Noen år kan det være i form av utbetalinger, og andre år kan det være i form av å gjøre investeringer, sier Nagell.

TINE-bøndene illustrerte dette poenget på sitt årsmøte i 2018. Et forslag om å øke årets utbytte ble nedstemt med stort flertall fordi eierne mente at de hadde mer nytte av en sterkere bedrift enn utbytte her og nå.

Les også: Samvirke er en bærekraftig forretningsmodell

Samvirkemodellen sikrer langsiktighet

For mange bedrifter er klima- og miljørisiko en viktig del av beslutningsgrunnlaget når investeringer skal gjøres.

– Naturbaserte næringer er ekstra utsatt for klimaendringer. Landbruket må i større grad enn tidligere ta høyde for at produksjonen ikke vil være den samme hvert år. Det vil sannsynligvis også være flere år med tap enn tidligere, sier Nåvik Hval.

Nåvik Hval mener evnen til å innrette både produksjon og selskapsform etter langsiktige mål, kan gjøre at de overlever lengre.

– Samvirkemodellen er bedre tilpasset slike utfordringer en  aksjeselskaper fordi det ikke er samme krav om kortsiktig profitt og avkastning til aksjeeierne, sier hun.

Les også: Samvirke lønner seg i krisetider

Flere må lære om samvirke

Nåvik Hval og Nagell mener det er viktig at samvirkemodellen blir bedre kjent, og at tiden er moden for å sette samvirke på pensum.

– Skal vi klare å møte framtidas klima- og miljøutfordringer trenger vi flere bedrifter som evner å ha to tanker i hodet på en gang: vekst og bærekraft. Det er det som er samvirke i praksis.

Se video:

Meld deg på nyhetsbrev!

Få artikler fra landbruk.no direkte i innboksen din