Bærekraft, Samvirke

Oppdatert: 14.05.2020

Publisert: 28.04.2020

Veien fremover for landbruket går i sirkler

Oppdatert: 14.05.2020

Publisert: 28.04.2020

Sirkulærøkonomien er full av muligheter for norsk landbruk. - Vi ser at det kan bidra til kutt i klimagassutslipp, bedre utnyttelse av ressursene og økt verdiskaping fra norsk jordbruks- og skognæring, sier administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, Ola Hedstein.

Frem mot 2050 forventes det en knapphet på ressurser. Det betyr at vi er nødt til å bevege oss fra å være et bruk og kast-samfunn til å bli et bruk og gjenbruk-samfunn. Dette kalles gjerne sirkulærøkonomi.

I løpet av 2020 skal Klima- og miljødepartementet legge frem den nasjonale strategien for sirkulærøkonomi i Norge.

Landbruket er en viktig del av løsningen. Her kan du se landbrukets innspill til strategien.

Ola Hedstein mener at en økt satsing på sirkulær bioøkonomi er nøkkelen til et mer bærekraftig samfunn.

– Fremtidens matsystemer må endres i vesentlig grad. Dersom vi skal lykkes med å produsere mer mat på mindre ressurser, samtidig som vi skal redusere klimagassutslippene og øke verdiskapingen, er vi helt avhengig av å legge om til en sirkulær bruk av de fornybare biologiske ressursene.

Men først: hva er egentlig sirkulær økonomi?

Selv om begrepet sirkulærøkonomi kan høres litt vanskelig ut, så er det ikke så komplisert.

Se video: Hvorfor skal vi satse på sirkulærøkonomi?

– Sirkulærøkonomi handler om å gjenbruke ressurser i en evig runddans. En sirkulær økonomi er et samfunn som evner å utnytte alle ressurser. En ressurs som tradisjonelt har blitt avfall blir i stedet brukt på nytt i en eller annen form, forklarer Hedstein.

Les mer: Norsk potetindustri skaper verdier av 50 000 tonn avfall

Norsk landbruk – en kilde til fornybar energi

Sirkulær økonomi handler ikke bare om gjenbruk og materialgjenvinning – det krever også at vi i større grad bruker fornybare energikilder. Landbrukssamvirkene forvalter og foredler store deler av de fornybare ressursene, noe som gir dem en avgjørende rolle i den sirkulære omstillingen som må skje.

– Overgangen fra fossile råvarer til fornybare råvarer er en viktig del av sirkulærøkonomien. Vi skal bruke mindre fossile ressurser i alle forretningsmodeller fremover. Da blir de fornybare ressursene fra landbruket ekstra viktige og de må brukes optimalt og sirkulært, sier Hedstein.

Biogass: grønn CO2 og biogjødsel til matproduksjon

Hedstein løfter frem biogass som er et glimrende eksempel på hvordan avfallsprodukter fra landbruket kan utnyttes som fornybar energi.

Biogassen oppstår når organisk materiale råtner. I landbruket finnes det spesielt et råstoff som er godt egner til å produsere den grønne gassen; husdyrgjødsel.

– Når vi bruker husdyrgjødsel til biogass så reduseres klimautslippene fra gjødsellagre i jordbruket, samtidig som vi produserer grønn energi og reduserer utslipp i andre sektorer, sier Hedstein.

Les mer: Biogass fra husdyrgjødsel er vinn-vinn-vinn for norske bønder

Etter å ha produsert biogass, sitter vi igjen med en såkalt biorest. Dette er en næringsrik masse som egner seg som gjødsel til planter. Dette kan erstatte kunstgjødsel, som ikke er en fornybar ressurs.

– Bioresten fra både husdyrgjødsel og matavfall inneholder fosfor. Dette er en begrenset og ikke-fornybar ressurs, som er avgjørende for all matproduksjon i verden, sier Hedstein.

Biogassproduksjonen gjør det mulig å bruke avfallsprodukter fra landbruket til å få større avlinger, samtidig som klimagassutslippene reduseres.

– Dette er både god bioøkonomi og sirkulærøkonomi, sier Hedstein.

I dag utnyttes kun en prosent av den norske gjødselen til biogassproduksjon. Regjeringens mål er å øke dette med 30 prosent.

Les mer: Norske bønder kan bli storprodusenter av fornybar supergjødsel

Tre er et fornybart råstoff og en viktig del av den sirkulære økonomien

Det blir sagt at «alt som kan lages av olje, kan lages av tre».

– Det høres kanskje litt rart ut, men det er i prinsippet fullt mulig. Den største utfordringen i dag er økonomisk lønnsomhet. Teknologi og riktige rammebetingelser er en forutsetningene for å kunne utnytte potensialet som ligger her, forklarer Hedstein.

Når utgangspunktet er at alt som kan lages av olje også kan lages av tre, er mulighetene utallige. Foto: iStock

Nye inntektsmuligheter med sirkulærøkonomi

Årlig produserer norsk landbruk 415 000 tonn med restråstoff etter matproduksjonen.

– Vi har et utgangspunkt for gjenbruk av disse restråstoffene som andre land bare kan drømme om. Dette skyldes at vi har en ekstremt god dyre- og plantehelse i Norge. Vi er helt i verdenstoppen, sier Hedstein.

Hør podcast med Frida Gunnestad Johansen om hvordan restråstoff etter slakt kan brukes til helseprodukter:

Norsk landbruk og farmasiindustrien samarbeider nå blant annet om å utvikle et plaster laget av norske eggeskall.

Les mer: Norske egg kan få sår til å gro

– Dette hadde ikke vært mulig hvis ikke landbruket kunne dokumentert at eggene fra norske bønder er fri for salmonella, sier Hedstein.

Les mer: Med verdens beste råvarer har norsk landbruk mye å tjene på å tenke sirkulært

Barrierer for et sirkulært landbruk

Mulighetene for å bruke biomasse fra landbruket på en sirkulær måte er mange, men Hedstein kan fortelle at det også en noen barrierer.

– Rammebetingelsene er fortsatt uforutsigbare og mangelfulle. Det er høy risiko, lav investeringslyst, dårlig tilgang på risikokapital, og det mangler tilrettelegging fra myndighetenes side. Det blir spennende å se hva som kommer ut av den nye nasjonale strategien for sirkulærøkonomi, avslutter Hedstein.