Teknologi

Publisert: 08.12.2020

Avansert DNA-teknologi finner tidligere frem til de beste norske sauene!

Publisert: 08.12.2020

Norsk saueavl er nå klar for å ta i bruk avansert teknologi som gjør det mulig å identifisere de beste dyra tidligere. Det er både effektivt og økonomisk lønnsomt.

De norske sauerasene er avlet frem for å produsere god ull og godt kjøtt på de naturgitte ressursene vi har her i Norge. I Norge er 70 prosent av sauene av rasen norsk kvit sau (NKS).

Det er organisasjonen Norsk Sau og Geit som har ansvar for avlen for norske saueraser. Nå har de bestemt seg for å satse på en avansert teknologi som heter genomisk seleksjon på den norske kvite sauen.

Genomisk seleksjon betyr at en velger ut dyr ut fra genombaserte avlsverdier, det vil si avlsverdier som er beregnet med informasjon om dyrets DNA.

– Det gir oss mer og bedre informasjon tidlig i dyrets liv, som betyr at vi kan drive mer effektivt, forklarer Thor Blichfeldt som er avlssjef i Norsk sau og geit.

Lytt til podcast med Thor Blichfeldt, avlssjef i Norsk sau og geit, og Sven Reiersen, leder i avlsrådet, Norsk sau og geit.

Genomisk seleksjon i praksis

Den nye teknologien innebærer en DNA-analyse fra de dyrene som har størst potensiale til å bli avlet videre på.

– Prøven med en liten bit ørevev sendes til BioBank på Hamar for DNA-utvinning, og deretter videre til AgResearch på New Zealand for DNA-analyse. Analyseresultatene kommer tilbake til oss, og vi beregner avlsverdier (avlsindekser) og sender dem ut til bøndene, forklarer Blichfeldt.

DNA-analysen kan fortelle mye. Farskapet blir kontrollert, og vi sjekker for uønskede mutasjoner. Sauer med disse genvariantene får ikke bli med videre i avlen.

Les også: Norske sauebønder avler frem en mer klimavennlig sau

Helsøsken kan ha være ganske ulike

Med den nye DNA-analysen kan avlsorganisasjonen ta enda bedre valg om hvilke dyr de vil satse videre på.

– Vi inkluderer geninformasjonen i beregningene sammen med det vi allerede visste av informasjon på dyret. Slik regner vi ut hvor gode gener dyra har. Vi kommer litt nærmere den virkelige og sanne avlsverdien med det nye verktøyet, forklarer Blichfeldt.

Det betyr i praksis at to lam kanskje ikke er så like som det avlsorganisasjonen trodde før.

– Tidligere måtte vi gå ut fra at lammet var gjennomsnittet av mor og far. Ved to lam som er helsøsken kan vi nå se at den ene kanskje har vært heldig og trukket de beste egenskapene fra både mor og far, mens den andre ikke har vært like heldig. Det betyr at helsøsknene kan være ulike, og at den ene passer bedre til å avle videre på enn den andre, forklarer Blichfeldt.

Se video:

Faglig og økonomisk utfordrende

Avlssjefen legger ikke skjul på at det har vært utfordrende å komme i gang av flere grunner.

– Det har vært faglig utfordrende fordi dette er noe nytt. Vi har jobbet mye med valideringen, altså for å sjekke at det virker som det skal ifølge teorien, sier han.

I tillegg har det økonomiske bydd på omdisponeringer av midler.

– Verdien av en ku og sau er svært forskjellig, mens genprøven koster akkurat det samme uansett dyreslag. Det økonomiske regnestykket for nytten av gentesting blir dermed forskjellig.

Avlssjefen skulle gjerne gentestet alt som kan krype og gå av saulam, og fått en gentestresultat på dem før dyra er et halvt år.

– Men det har vi ikke råd til. Vi må begrense oss til værlammene som er kandidater til å bli avlsværer, forklarer Blichfeldt.

Etter DNA er analysert og brukt i avlsverdiberegningene, kan det gjøres et sikrere utvalg av ungværene de vil bruke, og det øker avlsframgangen.

– Vi må passe på at verdien av økt avlsframgang overstiger kostnadene med gentestingen med god margin, sier avlssjefen.

Les også: Omstillingsdyktige norske sauebønder tar klimakrisen på alvor

Avlen i Norge er unik på grunn av samvirke

En viktig årsak til at avlen på norsk sau er såpass langt fremme som i dag er på grunn av at bøndene har organisert seg i samvirke.

– I samvirke jobber vi mot et felles avlsmål. Uten at bøndene hadde samarbeidet og delt informasjon som de gjør i samvirke, så hadde ikke norsk saueavl vært der den er i dag, forklarer avlssjefen.

Les også: Sauen må tilbake på middagsbordet!

Thor Blichfeldt, avlssjef i Norsk sau og geit. Foto: Aurora Hannisdal/Differ Media

Gevinsten for bonden

Gevinsten for bonden er nettopp den økte avlsfremgangen.

– Bonden ønsker å se at det går fremover med dyra. Avl er små skritt, men nå skal vi gå de skritta litt fortere. Det vil bonden merke.

Bonden vil kunne se en forskjell på lommeboka hvis de rette tingene gjøres.

– Og samfunnet vil få en gevinst i at ressursene blir utnyttet på best mulig måte, forklarer avlssjefen.

Blichfeldt sammenligner den nye sauen med å få en ny og bedre bil.

– Den har større motor, med en bedre GPS og er mer egnet for kjøring i ulendt terreng.

Den eneste ulempen er at det koster mer å kjøre den.

– Med den nye bilen kan vi komme oss til kjente steder, altså dagens egenskaper i avlsarbeidet, raskere enn før. Og vi kan komme oss til nye steder hvor vi aldri har vært før.

Vi vinner nå erfaring med hvordan vi best utnytter dette nye avlsverktøyet, og regner på hvor mange kroner vi skal bruke på gentesting hvert år framover, avslutter avlssjefen i Norsk Sau og Geit.

Les også: Norsk lam er noe av det mest bærekraftige du kan spise