Teknologi

Publisert: 08.12.2020

Hva er egentlig genomisk seleksjon?

I 2001 ble teknologien genomisk seleksjon lansert og siden det vært det heteste temaet i husdyravlen. Foto: Aurora Hannisdal/Differ Media

Publisert: 08.12.2020

I det norske avlsarbeidet innen gris og melkeku har teknologien genomisk seleksjon vært i bruk en stund. Nå er det den norske sauen sin tur. Men, hva er genomisk seleksjon egentlig?

I 2001 ble teknologien genomisk seleksjon lansert og siden det vært det heteste temaet i husdyravlen. Teknologien er tatt i bruk i avlsarbeidet på mjølkeku, gris, fjørfe og laks verden over.

Genomisk Seleksjon (GS) betyr at en velger ut dyr ut fra genombaserte avlsverdier, det vil si avlsverdier som er beregnet med informasjon om dyrets DNA.

Norsvin og Geno er blant avlsselskapene som satser tungt på det nye avlstiltaket.
I 2020 starter Norsk sau og geit opp med genomisk seleksjon på sau.

Les også: Økende interesse for norsk ull i tekstil og sko

I 2020 starter Norsk sau og geit opp med genomisk seleksjon på sau. Foto: Aurora Hannisdal/Differ Media

Hvordan fungerer det?

Genomisk seleksjon handler om å velge ut de beste dyra på grunnlag av en gentest.   

Naturlige genmutasjoner har ført til at genene ikke er helt like hos alle dyr. Variantene av ett gen kan resultere i at genet ikke fungerer helt likt hos alle dyr, og det er grunnlaget for arvelig variasjon.

Gjennom en gentest kartlegges det hvilke genvarianter dyret har: Det lages en genprofil.

Alle kromosomene undersøkes. Og hvis man kjenner til sammenhengen mellom en egenskap, for eksempel tilvekst, og genprofilen, så kan det selekteres dyr ut fra deres genprofil. Det er dette som kalles genomisk seleksjon.

Les også: Norske sauebønder avler frem en mer klimavennlig sau

For å finne genprofilen til en sau

1. Sauebonden samler biologisk materiale som inneholder DNA (arvestoffet).
Norsk Sau og Geit bruker nå ørevev.

2. BioBank på Hamar utvinner DNA fra det biologiske materialet.

3. AgResearch, New Zealand analysere DNA og lager en genprofil.

4. Norsk Sau og Geit beregner genomiske avlsverdier der genprofilen inngår i beregningene.

To helsøsken trenger ikke være like gode

Et nyfødt lam har en tradisjonell avlsverdi (indeks) som ligger midt imellom mors og fars avlsverdi. Er det flere lam i kullet, har alle lammene samme forventning og får samme beregnede avlsverdi. Men når en genprøve er analysert, så vil avlsverdien kunne forandre seg.

Lammet kan ha vært heldig og fått mer av de positive variantene og ikke bare et gjennomsnitt av variantene som mor og/eller far har for en egenskap. Den genomiske avlsverdier går da avlsverdien opp fra gjennomsnittet av mors og fars avlsverdi.

Har lammet vært uheldig i trekninga, går avlsverdien ned. Slik kan fullsøsken få ulik avlsverdi.

Se video

Målet er å få mer og rett informasjon – tidligere!

Ved genomisk seleksjon benyttes den tradisjonelle BLUP-metoden for å regne avlsverdier. Gentestinformasjonen på dyra som gentestes legges på som et tillegg.  Gentestinformasjonen vil øke sikkerheten på den beregnede avlsverdien. Økt sikkerhet gir et mer presist utvalg av avlsdyr, og dermed øker avlsframgangen.

Genomisk seleksjon gir mulighet for mer og bedre informasjon tidlig i dyrets liv. Det er veldig verdifullt i et avlsarbeid. Den avlsmessige framgangen per år vil øke med genomisk seleksjon, men det er ikke enkelt å vite hvor mye enda.

Lytt til landbruk.no på øret