Demokratisk styring er grunnpilaren i samvirker: Alle medlemmene er deleiere. Alle medlemmene har rett til å bestemme hva samvirket skal foreta seg. Alle medlemmene deler på overskuddet. Å organisere et foretak som samvirke sikrer at alle medlemmene blir hørt.
Bønder er selvstendig næringsdrivende som får rundt 70 prosent av inntekten sin direkte fra markedet. Men markedet for mat er ikke som andre markeder. Når en sko går av moten kan den settes på lager noen måneder. Det fungerer dårlig med fersk melk. Det er umulig for hver enkelt bonde å vite hva som etterspørres til hvilken tid. Alt for mye oksekjøtt når folk vil spise lam er dumt for bonden, mens alt for lite melk når folk vil ha ost er dumt for osteelskerne.
To andre forhold gjør markedet for mat ytterligere krevende: 99 prosent av dagligvareleddet eies av tre aktører, og internasjonale merkevarer kan ganske enkelt konkurrere på prisene i høykostnadslandet Norge. I tillegg ønsker nordmenn et stort mangfold av matvarer, samtidig som det er en sterk prisbevissthet i befolkningen.
Med dette som innramming, er det kanskje ikke så rart at bøndene velger å organisere seg i samvirker? I samvirke står bøndene sterkt sammen. I stedet for å konkurrere mot hverandre om å få levere til neste ledd i verdikjeden, kan de samarbeide og sørge for en best mulig pris for råvarene sine. I tillegg til pris sørger samvirkene for at bøndene har en stabil og forutsigbar omsetning av produktene sine. Forutsigbarhet for bonden betyr i neste omgang forutsigbarhet for forbrukerne: De vet at de alltid finner sine favorittvarer i butikken, og de vet til hvilken pris.
